Bokleserne blir eldre. Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningens store leserundersøkelse viser at ungdommen leser mindre og de eldre leser mer. Men nesten ni av ti nordmenn leser bøker.
Leserundersøkelsen, som publiseres i dag, viser at nesten ni av ti nordmenn, 88 prosent av oss, leser bøker. Og vi kjøper flere bøker enn for to år siden. I snitt kjøpte bokkjøperen 0,8 flere bøker i 2017 enn i 2015.
Men lesergruppen blir eldre. Undersøkelsen viser at lesingen i den eldste aldersgruppen (59+) har holdt seg stabilt over en tiårsperiode med rundt 24 leste bøker i året i gjennomsnitt. Mens det er en nedgang i antall leste bøker blant de såkalte unge voksne (25-39 år) i samme periode, og det samme i aldersgruppen 40-59 år.
– Stabilt høyt nivå
Undersøkelsen viser også at leserne blir stadig mer digitale. Bruk av e-bøker og lydbøker øker, og stadig flere handler bøker på nett.
Direktøren i Forelggerforeningen, Kristenn Einarsson, mener at leserundersøkelsen bekrefter at nordmenn er opptatt av å lese bøker.
– At lesingen holder seg stabil på et så høyt nivå er bemerkelsesverdig i en tid hvor bruken av de aller fleste tradisjonelle medier har gått ned, sier Einarsson.
Mindre norsk hos de unge
Når det gjelder den yngste aldersgruppen i undersøkelsen (15-24 år), holder lesingen seg relativt stabil sett i et tiårsperspektiv, men det er antydning til en nedgang i antall leste bøker på norsk.
Det er i aldersgruppen 15-24 år at vi finner den største andelen ikke-lesere. Det er ifølge undersøkelsen ikke noen tydelig utvikling på dette over tid.
Undersøkelsen viser også en nedgang i lesing for barn. 76 prosent av foreldre med barn under ti år i husstanden leste for barna daglig eller minst 2-3 ganger i uken i 2017. Dette er en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2015, hvor det ble målt et rekordhøyt nivå.
Lydbøker og e-bøker mer populære
Vi var enda mer digitale i 2017 enn i 2015, og både lydboken og e-boken er i vekst. En noe større andel av bokleserne lyttet til lydbok i 2017 enn tidligere, og lydbokbrukerne hører flere bøker i snitt enn tidligere.
18 prosent av bokleserne leste e-bok mot 16 prosent i 2015, og også der er det en liten økning i antall leste i snitt.
Lesing på fremmedspråk er mer fremtredende på e-bokformatet enn de andre formatene, viser undersøkelsen.
Også kjøpsvanene viser at e-bokformatet er i vekst. Andelen av befolkningen som kjøper e-bøker har økt fra 12 prosent i 2015 til 16 prosent i 2017. E-ebokkjøperen kjøpte i snitt 10,1 e-bøker, hvorav 3,5 var på norsk.
Undersøkelsen viser også at den større andel av mannlige enn kvinnelige bokkjøpere har kjøpt e-bøker, og andelen av bokkjøperne som kjøper e-bøker er større jo yngre gruppen er.
Fremdeles bok i butikk
Bokhandelen er, ifølge leserundersøkelsen, fremdeles den foretrukne handelskanalen for bokkjøp. 74 prosent av befolkningen kjøpte én eller flere bøker i fysisk bokhandel i 2017. Det er en økning på 3 prosentpoeng fra 2015. Kvinner handler flest bøker i fysisk bokhandel, men det er størst økning hos menn: Kvinnelige bokkjøpere kjøpte 9,5 bøker i snitt i bokhandel i 2017, mens menn kjøpte 8,3 bøker
Men: 44 prosent av bokkjøperne kjøpte minst én bok på nett i 2017, mot 39 prosent i 2015.
– Som i annen varehandel øker netthandelen, samtidig som flest fortsatt foretrekker den tradisjonelle bokhandelen, sier direktør Trine Stensen i Bokhandlerforeningen. — Tilgjengeligheten til boka har økt med nye kanaler og nye format. Bokhandelen er et viktig utstillingsvindu for litteratur og nettopp den egenskapen verdsettes av bokkjøperne, sier Stensen.
Kvalitet
Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen mener at det er innholdet i bøkene som er den viktigste motivasjonsfaktoren for at andelen boklesere er såpass høy som den er i Norge. Og at det er viktig å holde kvalitetsnivået.
– Vi vil fortsette å tilby leserne en stor bredde av kvalitetslitteratur; vi tror nøkkelen til den svært høye leserandelen i befolkningen ligger nettopp der, sier han.
Om leserundersøkelsen:
Leserundersøkelsen blir gjennomført annenhvert år av IPSOS på oppdrag fra Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Utvalget er tilfeldig trukket som et standard, landsrepresentativt omnibusutvalg med ca. 1.000 telefon og webintervjuer i alderen 15 år+.
(Hovedfoto: Creatista / Thinkstock)
