Leselyst: Bruk det frivillige Norge også!

TIDENES YNGSTE?: Den åtte år gamle forfatteren Matheo Emilie Kjøniksen fikk overrakt en egen inspirasjonspris av Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg. (Foto: Stig Michaelsen)

KOMMENTAR: Regjeringen varslet allerede i regjeringsplattformen – Hurdalsplattformen - en leselyststrategi for å få barn og ungdom til å lese. Initiativet kom fordi denne gruppen leser stadig mindre.

Det er all grunn til å heie på Regjeringens initiativ for leselyst. Utvikling av leseglede og leselyst er viktig, ikke minst for å ta vare på og fremme norsk språk. Derfor engasjerer Riksmålsforbundet som språkorganisasjon seg, deltar sammen med blant annet litteratur- og leseorganisasjonene i arbeidet for å få barn og unge til å lese mer.

Nylig samlet Bokhandlerforeningen, Den norske bokklubben, Den norske Forleggerforening, Den norske Forfatterforening, Foreningen !les, Forfatterforbundet, Leser søker bok, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norsk Barnebokinstitutt, Norsk Bibliotekforening, Norsk Forfattersentrum, Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening og Riksmålsforbundet et om felles punkter i innspill til leselyststrategien til Kultur- og likestillingsdepartementet.

Blant de momentene som fremheves i innspillet er langsiktighet, evaluering og forankring; lesning og leselyst har betydning i hele livsløpet; mangfold i sjanger, mangfold i lesere, mangfold i formidlingen; satsning på skolebiblioteker og leseorganisasjoner; sosial utjevning og at all må ivaretas, uavhengig av bosted, leseferdigheter og funksjonsnivå. Det er fantastisk at 14 organisasjoner finner sammen i en så viktig sak som lesning og leselyst, Sammen er vi sterke og kan påvirke!

Riksmålsforbundet understreker for sin del også at det er det avgjørende engasjere og inkludere frivilligheten for er å fremme lesning og leselyst. Det er ikke bare det tradisjonelle litteratur-Norge som påvirker hvor mye vi leser. Mange organisasjoner driver med leksehjelp, lesesirkler, språkhjelp for innvandrere, utdeler litteraturpriser, arrangerer quizer og annet, aktiviteter som engasjerer bredt i alle aldersgrupper og miljøer. Disse organisasjonene må med, frivilligheten bør stimuleres og få en aktiv rolle i leselyststrategien.

Leselysstrategien er viktig, men strategi må bli til handling. Vi gleder oss til Kultur- og likestillingsdepartementets endelige leselysstrategi. Den er viktig. Enda viktigere er handlingene som følger opp. Skal den negative leseutviklingen snus, kreves det både ressurser og aktiv handling. Tiden går, og lesningen går nedover med den. Derfor handling raskt. De frivillige organisasjonene må med, lesning må fremmes også nedenfra og opp, ikke bare ovenfra og ned.

TROND VERNEGG
Leder av Riksmålsforbundet