– Vi kan spille en rolle der journalistikken kommer til kort, sier Bjørn Olav Jahr. «True crime» - både i bokform og som podkast, sto på kartet under Krimfestivalens avslutningsdag.
– Arbeidet med bokformatet gir mer tid og ro, du slipper det daglige presset på å levere som du gjerne møter i journalistikken. Tiden er en viktig faktor, hvis du skal kunne gjøre en fullgod jobb. Jeg har både hatt tid og jeg har hatt tilgang til alt materiale, sier Bjørn Olav Jahr.
Jahr gjennom sine bøker bidratt sterkt til å avdekke to av norgeshistoriens største justismord – mot fetteren til Birgitte Tengs og mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken. På scenen i Gyldendalhuset samtalte Jahr og Joachim Førsund, begge med solid pressebakgrunn, om «Jakten på sannheten». Førsund har de siste årene stått bak flere sentrale podkaster, som «Tobias», «Koht vil leve» og «Familiene på Orderud». Ikke minst har mange det siste drøye halvåret fått med seg «Mannen i Thereses gate», historien om Rustam Louis Foss.
Føltes ikke sanne
Førsund slutter seg til Jahrs betraktninger rundt dagspresselivet kontra hans nåværende virke:
– Kompliserte saker kan ikke alltid fortelles enkelt. Å fortelle bredt og nyanser nok er nesten umulig i ordinær dagsavisjournalistikk. Det var også noe av grunnen til at jeg forlot pressen. Jeg leverte flere ganger fra meg historier som ikke føltes sanne.
Nå får han tid til å gå i dybden:
– Det er en møysommelig prosess, hvor jeg går tilbake til noen av de sentrale samtalepartnerne flere ganger – det kan gjerne bli ti til tjue intervjuer på hver.
– Ikke noe press
Ordstyrer Hilde Sandvik vil vite om de to møter tunge ytre krav til dramaturgi og hvordan sakene fremstilles – noe både Jahr og Førsund avviser blankt:
– Historiene må være sanne, fastslår Førsund, som viste til et rørende brev fra en datter, som lett kunne bli presentert som en tåredryppende ingrediens alene. – Men det ville være feil å presentere dette, uten å ta med at dette brevet skjedde «på bestilling» fra moren og advokaten i saken.
Bjørn Olav Jahr samstemmer:
– Jeg har aldri følt noe press utenfra, men har diskuterte hvilke innfallsvinkler som vil fungere best i de forskjellige sakene. Historiene er ofte komplekse, men ikke alltid: Tengs-saken var det. Baneheia-saken var det egentlig ikke. Det var i bunn og grunn å veie de to versjonene opp mot hverandre: Jan Helges mot Viggos fortelling. Hvilken er den mest troverdige?
Festival-suksess
Krimfestivalen blir fra mange fronter betegnet som en suksess. Mange ville se størrelser som Val McDermid, Sam Lloyd, Camilla Läckberg og flere andre fra det svenske krim-A-laget – i tillegg til flere av våre hjemlige krimforfattere. Publikumstilstrømningen var upåklagelig og store saler ble fylt til randen tre dager til ende i forlagshusene til Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal. De tre forlagene delte i år på arrangøransvaret.
