KOMMENTAR: Store norske leksikon er i gang med Norges største leksikonløft for barn og unge.
Ole I. B. Storø i Foreningen !les etterlyser et «skikkelig sakprosaløft for unge lesere». Han vil at både forlag og staten skal gjøre en innsats. Vi vil derfor dele at Store norske leksikon nå er i gang med Norges største leksikonløft for barn og unge. Under arbeidstittelen «Lille norske leksikon» jobber vi med et nytt og enklere digitalt oppslagsverk som skal lanseres gratis og åpent i 2023.
Et enda enklere leksikon
Store norske leksikon er Norges største nettsted for kunnskapsformidling med opptil 3,5 millioner unike brukere i måneden. Vi vet at Store norske leksikon blir brukt av både elever og lærere i norsk skole. Høye lesertall på artikler om pandemi, falske nyheter og artiklene om verdensreligionene forteller oss at leserne i stor grad kommer til oss for å finne ut av samfunnet og verden vi lever i. Blant våre nesten 200 000 artikler er mange skoletilpasset, og vi vet at en stor andel av leserne våre er elever fra landets ungdomsskoler og videregående skoler.
Vi vet også at snl.no brukes i barneskolen. Tekstene våre skrives av fageksperter fra de norske universitetene, og det er en utfordring at tekstene er for kompliserte for mange av de yngste leserne. Tekstene i det nye oppslagsverket skal derfor være enklere, og enda bedre egnet for barn og andre som trenger enklere tekster enn det Store norske leksikon kan tilby.
Sakprosa styrker demokratiet
På Store norske leksikon står det at: Sakprosa er særlig viktig for demokratiet. Siden det er så mange forskjellige sakprosasjangre, og fordi det er viktig at man behersker mange av dem, har sjangerforståelse og kildekritikk blitt et stadig viktigere undervisningsemne i skolen.
Utdanning skal bidra til at de som vokser opp i landet vårt blir engasjerte samfunnsborgere. Informasjon på deres premisser i et språk de forstår, og på steder som er tilgjengelig for alle, er essensielt for denne utviklingen. Det er også grunnleggende for demokratiet at alle mennesker har tilgang på informasjon i et språk og en form som de kan forstå. I Store norske leksikon gir vi bred tilgang til informasjon og forklaring av hvordan det verden fungerer til mange voksne og eldre ungdommer. Med et enklere leksikon ønsker vi, på sikt, å sikre samme tilgang til barn og unge, og til eldre lesere som har behov for enklere tekst, sånn som mennesker med lesevansker eller annet morsmål.
Storø skriver at det utgis for få sakprosabøker for ungdom, og at ungdom har «det samme suget og behovet for orientering som voksne lesere.» Dette mener vi også gjelder for barnemålgruppen. Det mylderet av faktabøker for barn Storø nevner, er ofte oversatt fra andre språk og beskriver en litt annen virkelighet enn den norske. Leserne trenger disse bøkene, men også tekster som er skrevet med utgangspunkt i norske forhold.
For å nå mange lesere, trengs også mange forfatterstemmer. «Lille norske leksikon» vil gi sakprosaforfattere en ny plattform til å formidle kunnskap til unge lesere. Alle våre artikler vil ha en forfatter som avsender og en fagansvarlig som går god for innholdet. Planen er minst 5000 nye artikler i løpet av de neste årene, noe som gjør Store norske leksikons nye oppslagsverk til den foreløpig største satsingen på sakprosa for unge.
Leserne trenger mangfold
«Lille norske leksikon» kan ikke dekke alle leserbehov. Det trengs også gode fortellinger fra virkeligheten og tekster man kan fordype seg i. Barn og unge er forskjellige, med ulike behov og interesser, og derfor må også litteraturtilbudet være mangfoldig. Det trengs lange tekster, korte tekster, biografier, bildebøker og håndbøker – og leksikon. Med et bredt utvalg av sakprosa, kan vi sammen legge til rette for at flere lesere finner litteratur de føler seg hjemme i, og styrke yngre leseres evne til å delta aktivt i demokratiet.
