– Lærestoffet må også fascinere og engasjere, og skape undring og nye spørsmål, sier Dagrun Skjelbred. Lørdag 19. august handler det om lærebøkene våre i Faktasjekken på NRK P2.
Lørdag 24. juni gikk startskuddet for programserien Faktasjekken – jakten på Norges beste sakprosa på NRK P2. Deltakere i ti ulike panel skal sammen med programleder Hans Olav Brenner i 10 sendinger gjennom sommeren snakke om sakprosaen betydning etter 2. verdenskrig.
Lørdag 19. august skal det handle om lærebøker, i dette som er nest siste program i serien. Et panel bestående av Egil Børre Johnsen, forfatter og lektor, Dagrun Skjelbred, professor i tekstvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, Høgskolen i Sørøst-Norge og medforfatter av den nylig utgitte boken Norsk lærebokhistorie og professor Svein Sjøberg, professor i naturfagdidaktikk ved Universitetet i Oslo, har plukket ut 25 titler, som medlemmene i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har stemt over.
Ønsket mange fag
Resultatet får du altså lørdag morgen fra klokka 09.03 på NRK P2. Vi sjekket med professor Skjelbred om hvordan arbeidet hadde gått.
– Det er jo utgitt veldig mange lærebøker i Norge siden 1945. Hvilke vanskeligheter støtte dere på i arbeidet med å smalne inn feltet til en topp 25-liste?
– Vi bestemte oss for det første for å avgrense til lærebøker for grunnskolen og videregående opplæring, og da for studieforberedende utdanningsprogram, eller det som tidligere het gymnaset. Lærebøker for yrkesutdanningene, for høyere utdanning, lærebøker for spesielle elevgrupper osv., tok vi ikke med. Det avgrenset jo noe. Men vi ønsket å få med mange fag på lista, både realfagsbøker, bøker fra de praktisk-estetiske fagene og fra språk- og samfunnsfagene. Det gjorde at noen bøker som vi gjerne ville ha med, måtte sjaltes ut, sier Dagrun Skjelbred.
Nygamle lærebok-klassikere
– Et problem for oss var at noen lærebøker som har hatt stor betydning også i etterkrigstiden, kom ut lenge før 1945. Ett eksempel var Nordahl Rolfsens lesebøker som kom ut første gang på slutten av 1800-tallet. Det ville vært meningsløst om de ikke skulle vært med. Mads Bergs Skolens sangbok og Volrath Vogts Bibelhistorie for folkeskolen er andre eksempler. Vi tok med noen av disse «gamle» bøkene om de var utgitt i nye utgaver etter 1945. Vi ville også ha en rimelig balanse mellom kvinnelige og mannlige forfattere, vi ville ha med noen samiske lærebøker, og vi ville at både nynorskforfattere og bokmålsforfattere skulle være representert. Vi la også vekt på en liste som viser bredde og kreativitet.
– Sammen med Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente Aamotsbakken har du tidligere i år gitt ut boka Norsk lærebokhistorie. Denne kåringen strekker seg tilbake til 1945: hvilke hovedtrekk av endringer finnes i bøker utgitt den gangen og nå?
– En åpenbar og iøynefallende forskjell er at dagens bøker er så mye mer påkostet og rikt utstyrt, med vakre illustrasjoner, variert layout og med mye tilleggsmateriell i form av arbeidsbøker, utfyllende litteratur, spill, nettsider og andre digitale hjelpemidler. Lærebøker er blitt læreverk. Et annet utviklingstrekk er at læreverkene i stadig større grad er laget av forfatterteam, det er ikke så mange eneforfattere av lærebøker lenger.
Styrt av læreplanen
– Når det gjelder innholdet og den pedagogiske tilretteleggingen, må en si at lærebøkene både før og nå er styrt av den til enhver tid gjeldende læreplanen, og når læreplanene har vært detaljerte, ble bøkene ganske like. Det læringssynet som har vært rådende i læreplanene og dermed for den pedagogiske tilretteleggingen i lærebøkene, har ført til at det er blitt stadig flere oppgaver. Elevene skal lære ved å «gjøre», og det forståes ofte som å løse oppgaver og svare på spørsmål i læreboka. Det har ført til at læreren har fått en ganske passiv rolle i elevenes bøker. Lærebøkene kommuniserer direkte med elevene, og tar i liten grad høyde for at det er en lærer i klasserommet å spille på lag med.
– Lærebøker er selvsagt «barn av sin tid». Et endret syn på barn og på elevrollen har gjort at lærebøkene i dag er mindre kategoriske og autorative enn de var tidligere, de presenterer kontroversielle temaer som likestilling, fordelingsspørsmål, ulike religion- og trosretninger, etiske problemstillinger, klima- og miljøspørsmål på en mer balansert og diskuterende måte, gjerne ved at flere stemmer komme til orde, og ved at elevene blir oppfordret til å ta stilling til kontroversielle spørsmål.
Utfyller hverandre
– Det heter jo lærebøker. Er de her om 25 år – eller vil framtidas elever kun ha digitale læremidler å forholde seg til?
– Jeg håper ikke det. Både læreboka og de digitale læremidlene har sine styrker og svakheter som gjør at de kan utfylle hverandre. Og uansett om lærestoffet realiseres i en bok eller på skjerm, så må det tilrettelegges. Kunnskapsstoffet må velges ut, og det må presenteres på en måte som gjør at leseren forstår det. Men lærestoffet må også fascinere og engasjere, og skape undring og nye spørsmål. Her har læreboka og de digitale læremidlene ulike virkemidler til rådighet, og vi må utnytte det beste fra begge, sier Dagrun Skjelbred.
(På bildet fra venstre: Svein Sjøberg, Dagrun Skjelbred, Hans Olav Brenner og Egil Børre Johnsen.)
