Romanseriene har i snart femti år vært en gullgruve for norske forlag og underholdningsforfattere. Norges mest leste forfatter heter slett ikke Jo Nesbø.
Norges mest leste forfatter? Jo Nesbø? Glem det. Våre aller mest leste forfattere har tilhold blant de norske romanseriene, med salgstall man bare kan se langt etter i andre sjangere.
Her hjemme startet det hele på midten av sekstitallet med en skrivende bankfunksjonær. Under pseudonymet Louis Masterson, utga Hallbing i årene 1966–1978 hele 83 bøker om western-helten Morgan Kane. Bøkene ble såpass populære at Hallbing på slutten av 1960-tallet begynte å skrive på heltid. Da var han den første norske forfatteren som solgte bedre enn de oversatte gjennom kiosker og dagligvare. Over 10 millioner Kane-bøker regner man med at er solgt totalt, først og fremst gjennom Bladkompaniet (senere oppkjøpt av Schibsted Forlag) og i de senere år i et comeback hos Aller og Bestselgerforlaget. Morgan Kane var først og fremst guttas helt. Få norske gutterom var uten en Morgan Kane-bok, eller Kjell Hallbings hakket mer eksplisitte «sexy western»-helt Clay Allison. Men deretter skulle det bli jentenes tur.
Hektet på Isfolket
På begynnelsen av 1980-tallet kom Margit Sandemo på banen, med Sagaen om Isfolket (Bladkompaniet/Schibsted). Den enorme suksessen romanserie-sjangeren opplever i dag, hadde sitt store gjennombrudd med nettopp Sandemo. Sagaen om Isfolket er en slektssaga som går fra slutten av 1500-tallet og frem til 1961. Her kan vi virkelig snakke om selveste arvesynden, der isfolket gjennom 47 bøker sliter med slektsforbannelsen fra Tengel den Onde. Norske boklesere ble totalt hektet på Sandemos fortelling og i periden 1982–1989 ble bøkene trykket i et opplag på over 6 mill eksemplarer. Sagaen om Isfolket ble oversatt til åtte språk – hvorav norsk faktisk er ett, i og med at Sandemo skriver sine manus på svensk. Etter dette er det blitt flere serier fra Margit Sandemo, men suksessen med Isfolket klarte hun aldri å toppe. Hennes historiske posisjon blant serieforfatterne kan likevel ingen ta fra henne og i 2009 utkom Margit Sandemos selvbiografi, Livsglede, på Aschehoug.
Eventyr i vest
–Margit er et flott, hjertevarmt og tvers igjennom snilt menneske. Bokhandel-gründer Harald Haugen blir varm i stemmen når han snakker om romanserie-dronningen. – Vi solgte vel noe slikt som en halv million av bøkene hennes, så hun var svært viktig for oppbyggingen av Haugen Bok.
Da Harald Haugen skulle åpne ny butikk i Volda i 1989, var Margit Sandemo trekkplaster: – Margit tok turen over fjellene til oss på åpningsdagen og signerte villig vekk. Det ble en kjempesuksess og vi solgte 40 komplette sett av Sagaen om Isfolket. Der og da startet på mange vis snøballen å rulle. Jeg tenkte: Hvis vi klarer å selge førti komplette sett bare i Volda, hva klarer vi ikke da å selge på landsbasis? Og hvis vi klarer å selge så mange sett av pocketutgaven, hva kan vi ikke da gjøre med en innbundet utgave? Det var et eventyr, forteller Harald Haugen.
Rekrutterte boklesere
– Etter at folk var ferdig med å lese 47 bind av Sagaen om Isfolket, beveget de seg også over på annen litteratur. Når vi så på våre kunder, ble Margit Sandemos lesere også gode lesere av andre forfattere. Slik sett har Margit vært viktig for boklesing i Norge generelt, sier Harald Haugen.
Med Morgan Kane-leserne forholdt det seg annerledes: – De var ofte unge menn, opp til 30- og 40-åra. Muligens leste de Morgan Kane-bøkene de bestilte, men ellers leste de nok ikke all verden. I hver fall var Kane-kjøperne ellers de dårligste kundene vi hadde hos Haugen Bok.
Bok nummer 67
Det har vært flere forfattere med fabelaktige salgstall gjennom de siste tiårene: Laila Brenden, May Grete Lerum, Bente Pedersen og Anne-Lise Boge er bare noen av dem. Men kun Frid Ingulstad (78) har vært i nærheten av Margit Sandemos uttelling. Den tidligere radiotelegrafisten og flyvertinnen har hatt en eventyrlig suksess med Sønnavind-serien, som har sitt startpunkt i de gamle spinnerimiljøene ved Akerselva og deretter spinner de familiedramatiske trådene videre i det samme området. I perioden fra 2005 estimerer man et årlig opplag på rundt en million eksemplarer for serien. I disse dager kommer Sønnavind-bok nummer 67: Tynget av skyld.
Hete omfavnelser, store penger
Margit Sandemo og Frid Ingulstad har gjennom sine forfatterliv skrevet rundt 200 bøker hver. De norske romanseriene er i det hele tatt ikke en sjanger for forfattere som sliter med den vanskelige andreboken. Ofte har forfatterne både fire og fem manus ferdig når den første boken slippes. Denne lanseres gjerne til en symbolsk utsalgspris, plastet sammen med ukeblad eller sendes ut gratis til gamle abonnenter – for å få folk hektet på historien.
Det fungerer ofte. Omsetningen for de norske seriene er på over en kvart milliard kroner årlig. Da blir det penger nok både til den klare markedslederen Cappelen Damm og den gode nummer to, Schibsted Forlag. I tillegg gjør også oversatte serier (som regel bestående av frittstående bøker), som Harlequin (på Aschehougs og Gyldendals felles selskap Bestselgerforlaget) og Superstjerne (Schibsted) det bra.
