LYRISK: Søndagsdiktet denne uka blir ett av Marie Takvam. Takvam var poet, bohem og familiemor. Kanskje i den rekkefølgen.
Vi kan lese flere forfatterportretter denne bokhøsten. Tre er skrevet av etterkommere. Hilde Hagerup har i biografien Like fint å jobbe som å danse (Aschehoug) skrevet om sin far, Klaus, mens Lars Vik (Bjørg Viks vei – Cappelen Damm) og Magnus Takvam (Hun skrev for å kunne leve – Kagge) har skrevet om livsløpet til sine mødre.
Marie Takvam (1926 – 2008) ble født i Ørsta. Like etter krigen forlot hun Sunnmøre og flyttet til Oslo. Hun debuterte i 1952 med samlingen Dåp under sju stjerner. På 1950- og 60-tallet lagde hun flere program og var en kjent radiostemme i Barnetimen for de minste på NRK Radio.
Marie Takvam ga ut ti diktsamlinger, to romaner og et teaterstykke. Hun ble tildelt flere litterære utmerkelser blant annet Gyldendals legat (1965), Doblougprisen (1983), Nynorsk Litteraturpris (1997) og var festspilldikter ved Dei nynorske festspela i 2003.
Vi har tidligere anbefalt alle lyrikkinteresserte å følge avisnestoren Kjell Cordtsen på Facebook. Hver fredag bruker han å legge ut et dikt eller to akkompagnert av anekdoter og riss rundt dikteren. Om Marie Takvam skriver Cordtsen at debutsamlingen ble tatt meget god i mot. Bare fem år senere innlemmes hennes vers i Gyldendals ikoniske «Norske kjærlighetsdikt – Fra Wergeland og Welhaven til Andre Bjerke og Marie Takvam». Det sier noe om hvor høyt den unge dikteren ble rangert.
Cordtsen skriver:
De sentrallyriske diktene fra de første samlingene – om kjærlighet, mors- og familielykke – blir i det neste ti-året nedtonet. Inn kommer en sterkere bevissthet om kjønnsroller og kvinners liv og livsmuligheter. Hun blir skarpere i kanten og på mange måter en forløper for 1970-tallets kvinnekamp.
«Eg har alltid meint at dikta er blitt undervurdert, og at Takvam fortener ein større og litt annan plass i litteraturhistoria enn ho har fått», skrev professor Hans H. Skei da Takvam forlot oss i 2008.
Diktet om det å være mor er et nydelig ett.
Kva ska eg seie deg, barn
Seier eg: Arbeid!
Kva veit eg om arbeid i di framtid?
Seier eg: Kast deg aldri i armane på den sterke
som vil kle deg i uniform – grønne brune svarte grå gule
eller raude.
Kva veit eg om uniformer i di framtid?
Seier eg: Kast deg aldri i armane på ein religion – den kristne – muslimreligionen – aldri i armane på Merkur, Venus, Mammon.
Kva veit eg om religionar i di framtid?
Seier eg: Rop aldri med dei som ropar høgast, skrik aldri med dei
som skrik høgast, gråt aldri fordi alle andre gret – le aldri
fordi andre ler –
Kva veit eg om skrik eller gråt eller latter i di framtid?
Kanskje kan eg våge meg til å kviskre til deg: Elsk om du kan
elske, og om det fins nokon å elske i di framtid.
Marie Takvam
