LIKE A ROLLING STONE: I dag står lysene tett på Kristenn Einarssons bursdagskake. Og tettere skal det bli. Jubilanten regner med å ha 25 gode år igjen – minst.
«Så lenge Mick Jagger holder koken i Stones, kan jo jeg holde på», har dagens jubilant Kristenn Einarsson proklamert ved tidligere anledninger.
– Nå som du runder 70 kan du begynne i Stones selv?
– Hehe, ja du kan så si. Charlie fylte jo akkurat 79. Keith og Mick er 76. Jeg blir jo reine jyplingen, sier jubilanten når vi fanger ham dagen før den store dagen.
– Mange vil mene at du holder deg vesentlig bedre?
– Som det sto under et bilde av Keith Richards, som noen hadde postet på Facebook: «Covid 19? I smoked it in the seventies.», sier Einarsson lattermildt, og legger til: – Min kone ga meg billetter til Rolling Stones’ åpningskonsert i San Diego 18. mai i år, men det satte jo pandemien en stopper for. Men jeg satser på at de er tilbake neste år.
Fra Leeds til Nydalen
– For å ta sportsvarianten: Hvordan føles det?
– Jeg satser på å våkne opp med ti nye ubrukte år foran meg. Det blir en fin mulighet til å tømme «dette skulle jeg ha rukket tidligere»-filen, pluss å legge til nye og spennende prosjekter.
Samtidig med at Don Revie rundet av sine gylne år i Leeds i 1974 med seriegull i bagasjen, rundet også Kristenn Einarsson av sine egne gylne år i samme by med fersk siviløkonom-eksamen. For islandskfødte Einarsson gikk ferden etter hvert til Oslo og De norske Bokklubbene. Siden har ikke bokbransjen blitt kvitt ham.
– Det har blitt 44 år med store høyder og dype daler, sier Einarsson. – Årene kan grovt sett deles opp i tre epoker: Den første var å bygge opp Bokklubbene og Nye Bøker i noen eventyrlige år, som varte inn på 2000-tallet. Den andre fasen var noe nyttige øvelser i hvordan å takle en verden som endret seg: i Kunnskapsforlaget etter at digitaliseringen ødela det opprinnelige grunnlaget og i bokklubben etter at rammebetingelsene ble totalt endret. Fase tre har vært det spennende oppdraget med å jobbe strategisk opp mot det politiske miljøet, som direktør i Forleggerforeningen. Underveis har jeg også fått lov til å ha en lillefinger inn i film-Norge gjennom en årrekke.
Med støvlene på
I september er hans etterfølger på plass i direktørstolen i Forleggerforeningen. Da går Einarsson over i rolle som strategisk rådgiver og ansvarlig for det internasjonale arbeidet, frem til jul. Hans «Freedom to Publish»-engasjement strekker seg ut neste år.
Einarsson forsikrer at han er forberedt på pensjonist-tilværelsen når den tid kommer:
– Jeg har blitt pensjonist en gang før, da jeg rundet 60 og gikk av i Bokklubben. Så jeg vet hvordan det arter seg. Stillheten når alle telefonene forsvinner, og antallet e-poster som raser fra 70 til et par-tre daglig – og de er stort sett fra familien.
– Noen vil mistenke deg for aldri å bli pensjonist. Vi tror det ikke før vi får se det?
– Det kan jeg skjønne. Så lenge man har lyst til å drive med noe og får meningsfulle oppgaver, er vel det bare bra? Jeg synes det er en fin tilnærming å regne med at man har 25 gode år igjen når man når 70-merket. «Die with your boots on» – er det ikke så det heter?
(Foto: Kristin Hefte)
