Hjemmekontor-nomade

Ina Steinman (Foto: Privat)

HJEMMEKONTORET: Ina Steinman føler seg som en nomade på hjemmekontoret, hvor hun veksler mellom å jobbe på kjøkkenet, soverommet og i sofaen.

Mange i forlagsbransjen jobber hjemmefra i disse dager, hvor de sjonglere både jobb, familieliv, barnas utdanning og egen brakkesjuke. Vi vil vise frem de mange kreative hjemmekontorene og løsningene bokfolk benytter seg av i disse dager.

I dag er turen kommet til Ina Vassbotn Steinman. Hun forteller at hun jobbet syv år i hjemmekontor, før hun ble redaktør i Cappelen Damms barnebokavdeling – så dette er overkommelige saker for henne. Selv om hun nå har to barn å underholde.

Hvor er ditt hjemmekontor (og beskrivelse av omgivelsene)?

– Hjemmekontor med to små barn har resultert i en nomadeeksistens der jeg veksler mellom å jobbe ved kjøkkenbordet, på soverommet og i sofaen, alt ettersom hvor barna er og hva de driver med. På drøye 80 kvadratmeter må vi være tilpasningsdyktige og ta ekstra hensyn til hverandre, noe som egentlig er ganske fint. Uansett hvor dagens hjemmekontor gjennomføres, er jeg avhengig av en termos med grønn te og ullsokker som mormor strikket til meg da jeg var student i London.

Hva jobber du med akkurat nå?

– Akkurat nå jobber jeg med veldig mange spennende barne- og ungdomsbøker som skal ut til høsten og våren neste år. Jeg er så heldig å få være redaktør for et stort spenn med titler, alt fra bildebøker og kokebok til sakprosa og ungdomsbøker. Noe av det aller gøyeste jeg vet er å jobbe med illustratører for å lage visuelt vakre bøker og treffende omslag. Å jobbe med bøker for barn og unge er verdens aller morsomste jobb, uten tvil!

Hva bruker du den innsparte reisetiden (til og fra jobb) til?

– Den innsparte tida spises opp av tid med barna. Vi spiser lang frokost, baker, leser sammen, gjør yoga og prøver å finne på minst ett kreativt prosjekt hver dag. I går lagde vi kulebane med tomme doruller, og i dag står trolldeig på planen.

Hvilken bok leser du?

– Jeg har akkurat begynt å lese The Mercies av Kiran Millwood Hargrave, som jeg ønsket meg så inderlig at de dyktige folkene som driver Sagene bokhandel leverte den på dørhåndtaket mitt etter stengetid. Er det noe vi skal huske akkurat nå så er det å støtte de små bedriftene rundt oss, og spesielt de uavhengige bokhandlene!

En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?

– Det må bli Smårollingen av Simone Davies, en bok som har lært meg masse om å snakke med, leke med og leve sammen med småbarn. Boka er proppfull av helt konkrete tips, aktiviteter og ideer, og kan kanskje være til nytte for flere i disse hjemmekontordager hvor små og store er sammen døgnet rundt.

Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?

– I denne perioden med isolasjon og hjemmekontor på Torshov tenker jeg ekstra mye på åpningen av den fantastisk fine bildeboka Der Agnes bor av Marit Larsen og Jenny Løvlie:

«Det er så uendelig mange hus i denne byen.

Så mange tak

og vegger

og dører

og vinduer

og ringeklokker

og trær

og hemmeligheter.»

Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?

– Jeg skulle veldig gjerne ha skrevet (og illustrert!) Her er vi av Oliver Jeffers. Det er en nydelig bildebok som gir nye og gamle verdensborgere et innblikk i hvem vi er, hvor vi bor og hvordan vi kan ta vare på hverandre og planeten vår.

Hva savner du aller mest i disse corona-tider?

– Foruten familie, venner, kollegaer og de fantastisk fine folka som jobber i barnehagen vår, så savner jeg nok å våkne til en litt mer bekymringsfri tilværelse. Når det er sagt så har jeg hatt hjemmekontor i over syv år før jeg begynte å jobbe som redaktør, så dette er overkommelig!

Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?

– Den sender jeg videre til poet og artist Trygve Skaug, som er en av de jeg vet om som gjør aller mest for at folk skal ha det bra, både i krisesituasjoner og i hverdagen.

 

 

-- annonse --