HJEMMEKONTORET: Daglig leder i Foreningen !les jobber fra spisebordet - og føler ikke hun akkurat har fått mer tid på hånden.
Mange i bokbransjen jobber hjemmefra i disse dager, hvor de sjonglere både jobb, familieliv, barnas utdanning og egen brakkesjuke. Vi vil vise frem de mange kreative hjemmekontorene og løsningene bokfolk benytter seg av i disse dager.
Først ut er Silje Tretvoll, daglig leder i Foreningen !les. Hun syns ikke hun nødvendigvis har fått mer tid av å bli satt i hjemmekontor, men håper å etter hvert få brukt tiden til å lese litt mer.
– Hvor er ditt hjemmekontor (og beskrivelse av omgivelsene)?
– Jeg jobber ved spisebordet. Vi er fire stykker i familien, og i disse tider er jeg glad for at vi er friske, at vi har jobb, at vi har et relativt stort hus med flere oppholdssoner og egen hage og for at vi er to voksne som kan dele på oppgavene. Jeg sitter på kjøkkenet/i stua (åpen løsning), tolvåringen sitter på eget rom, mannen min på kontoret i kjelleren og niåringen sitter litt her og der. Vi har faste tidspunkter for frokost og lunsj og når skoledagen starter, for å gi den nye hverdagen et snev av struktur. Ved siden av meg har jeg fargerike roser for å pynte litt opp.
– Hva jobber du med akkurat nå?
– Vi i Foreningen !les har akkurat hatt møte via Teams. Det er hyggelig å se gode kolleger midt i en annerledes tid. Jeg jobber med styrepapirer, årsmelding, økonomi, vi har begynt å drodle om alternative måter å dele ut våre litteraturpriser på slik at vi er forberedt på det om vi må.
– Hva bruker du den innsparte reisetiden (til og fra jobb) til?
– Følelsen min er vel i grunnen ikke at jeg har fått mer tid… Tiden brukes til å få gjort det jeg skal på jobb, til å følge opp barna med hjemmeskole og til å ha det hyggelig sammen med familien. Mannen min og jeg jobber litt på skift for å få til kombinasjonen lederstillinger og hjemmeskole. Den nye situasjonen fører til at jeg gjør ting jeg ellers ikke ville gjort. Niåringen og jeg har hatt kunst og håndverk og fulgt direktesendinger med tegnekurs i regi av illustratør Hans Jørgen Sandes slik at vi har lært oss å tegne figurerer fra Jørn Lier Horst-serien Detektivbyrå. Det var skikkelig gøy!
– Hvilken bok leser du?
– Jeg vil bruke denne perioden til å få lest mer. Jeg har akkurat lest Vær min havn av Jaqueline Woodson, en veldig god ungdomsbok av en forfatter som tidligere har mottatt ALMA-prisen og National Book Award. Boka handler om seks elever i Brooklyn i New York som får beskjed av læreren sin om at de skal møtes ukentlig i et rom på skolen uten voksne til stede, om samtalene dem imellom om livene de lever og utfordringene og bekymringene de har. Jeg har også begynt på Åsa Lindborgs Meg eier ingen, en bok jeg har tenkt til at jeg skal få lest i mange år.
– En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?
– Da vil jeg anbefale tre titler. Jeg har nettopp lest Svart vann av Joyce Carol Oates. En uhyre sterk roman og et drama om liv og død på knappe 150 sider. Jeg har gledet meg til at Oates skulle komme til Norge, men det blir jo i beste fall utsatt nå. Jeg vil også framheve de to beste bøkene jeg leste i fjor. Linda Boström Knausgårds Oktoberbarn og Tara Westover Noe tapt og noe vunnet.
– Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?
– Jeg synes åpningen på Min kamp av Karl Ove Knausgård er fantastisk. «For hjertet er livet enkelt. Det slår så lenge det kan. Så stopper det.»
– Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?
– De urolige av Linn Ullmann, som jeg synes er en utrolig god roman. Men akkurat den boka var det bare hun som kunne skrive. Jeg er glad for at hun gjorde det.
– Hva savner du aller mest i disse corona-tider?
– Jeg savner følelsen av å ha en forutsigbar framtid. Det høres stort ut, men alt som skjer nå er stort, uoversiktlig og ting skjer i så raskt tempo! Jeg så en som påpekte på Twitter at for en måned siden var vi i Norge sure fordi det ble rot med avstemmingen i Melodi Grand Prix. Det virker latterlig nå. Av de nære ting savner jeg gode kolleger, ordspillene til Ole Ivar Burås Storø, kaféliv med venninner, alle de fine folka i kontorfellesskapet på Sentralen, å oppleve et litteraturarrangement, en konsert eller kinoforestilling ute blant folk og å kunne bevege meg helt fritt rundt uten bekymringer.
– Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?
– Den vil jeg sende videre til Ragnfrid Trohaug, forlagssjef for barn og unge i Cappelen Damm, en av flere som hver dag går på jobb for å få barn og unge til å lese gode bøker.
