Klart for ungt prisdryss

Nominasjonene til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2013 er nå offentliggjort.

For bokåret 2013 er til sammen 31 forfattere, illustratører, oversettere og tegneserieskapere nominert innenfor syv priskategorier:  Litteraturprisen, Bildebokprisen, Fagbokprisen, Illustrasjonsprisen, Debutantprisen, Oversetterprisen og Tegneserieprisen.

Prisene skal deles ut av kulturminister Thorhild Widvey torsdag 6. mars i Nasjonalbiblioteket.

Her er de nominerte, med juryens begrunnelser:

LITTERATURPRISEN

Vera Micaelsen
Hyperpubertet
Aschehoug

Hyperpubertet er en roman om den helt vanlige Camilla Larsen og hennes pubertet. Den handler om å få pupper og føle at alle andre i hele verden er teite. Det som kjennes pinlig overdrives og forstørres. Slik kan Hyperpubertet leses som en roman som utfordrer og parodierer den konvensjonelle pubertetsromanen. Men i parodien ligger det også en skarp kritikk av et samfunn der ingenting lenger er privat og alt kan publiseres, der intimiteten blir brukt til selvpromotering og kommersielle formål, der veien fra privat og lukket publisering til riksdekkende nyhetssak er urovekkende kort, og nettmobbingen er et faktum. Michaelsens realistiske fiksjonsverden er morsom og alvorlig på samme tid, og ikke så rent lite skeiv – og den ligner i forbausende grad på vår egen.

Brynjulf Jung Tjønn
Så vakker du er
Cappelen Damm

Med Henrik som eg-forteljar og hovudfigur flettar Brynjulf Jung Tjønn to sterke historier saman; den eine handlar om død, den andre om liv. Livet er knytt til Kjersti, som Henrik har forelska seg i, og som gjengjelder kjærleiken hans. Døden er knytt til onkelens sjukdomshistorie, ein onkel som alltid har vore der for Henrik, som ven, storebror og farsfigur. Denne ungdomsromanen er liten i omfang, men loddar djupt. Ved å vere så tett på gjennomgripande livserfaringar over eit heilt år, får forteljinga eit stort alvor. Så vakker du er handlar om å gripe dei sjansane livet gir ein. Boka er ikkje bare lita, ho er stillferdig. Hyppige linjeskrift skrur tempoet ned samtidig som det får framstillinga til å puste. Kvaliteten ligg i samanskrivinga av eit urovekkjande innhald og eit poetisk språk som gir plass for lesarens  eigne tankar og refleksjonar.

Håkon Øvreås
Brune
Gyldendal
Illustratør: Øyvind Torseter

Brune av Håkon Øvreås fyller et tomrom. I 2013 er det nemlig få bøker som fyller plassen mellom bøker for de minste og bøker for ungdom. Også det fysiske formatet og de poengterte illustrasjonene til Øyvind Torseter signaliserer høytlesingsbok. Rune har problemer med de slemme guttene i klassen, og hvilken leser kan unngå å gjenkjenne følelsen av avmakt i møtet med de sleipe, smarte og sterke? Rune vet likevel råd; han hamstrer brunmaling, og i ly av nattemørket mobiliserer han alt sitt mot og hevner seg på de slemme. Slik transformeres Rune til superhelten Brune. Med en humor preget av sympati og understatement balanserer Øvreås mellom det realistiske og det fantastiske. Brune er en morsom, underfundig og svært sjarmerende tekst. Juryen fryder seg, og sier ja takk til mer moro i nettopp dette formatet.

BILDEBOKPRISEN

Kaia, Bendik og Trond Brænne og Per Dybvig (ill.)
Serien Dyra på gården: Redd (2013), Savnet (2011), Fremmed (2010), Uvenner (2008) og Venner (2005)
Aschehoug
Redd er den femte og siste bildeboka i serien Dyra på gården, som Trond Brænne skrev sammen med sine barn, Kaia og Bendik, og illustratøren Per Dybvig. Titlene på bøkene – Venner, Uvenner, Fremmed, Savnet og Redd – antyder at dette dreier seg om store og viktige tema i barns verden. På den måten skriver serien seg inn i og moderniserer fabeltradisjonen. Men der den klassiske fabelen løfter den pedagogiske pekefingeren, lokker Brænne og Dybvig på smilet og latteren. Med et fornøyelig og rufsete figurgalleri og en enkel, repeterende tekst i slekt med regleeventyrets barnevennlighet, speiles menneskelige konflikter med skarp brodd og vennlig overbærenhet. Det skjer gjennom et utsøkt samspill mellom tekst og bilder. Fortellingene om kaninen, hesten, høna og grisen har bildebokklassikerens kvaliteter.

Helge Torvund og Mari Kanstad Johnsen (ill.)
The Sudden Cats
Magikon forlag

The Sudden cats er ei bildebok med stort språkleg og visuelt overskot. Tittelen refererer til det engelske namnet på rockebandet som Tomas og Tore og morfaren deira skranglar i hop. At morfar med ujamne mellomrom blir katt, er forklaringa på det uvanlege namnet. Etter iherdig kjellarøving opptrer dei for bygdafolket med knallhard rock, tøffe riff og syrlege akkordar i fem sjølvlaga tekstar. Med upolerte og leikne uttrykk treffer illustrasjonane til Marit Kanstad Johnsen tonen i den surrealistiske teksten, tekst og bilde spelar saman på framifrå vis. I teiknestil og fargehaldning, i bruk av perspektiv og bildeutsnitt er teikningane hennar styggvakre, som teksten. Og i Torvunds generøse tekst er det også plass for at det er teikningane som i nokre oppslag spelar sologitaren. Plutselege kattar gjer stor lykke, i eit tekstlaust dobbeltoppslag kastar folk seg ut på dansegolvet. Som lesar får ein lyst til å svinge med.

Gyrid Axe Øvsteng og Per Ragnar Møkleby (ill.)
Førstemamma på Mars
Det Norske Samlaget

Førstemamma på Mars er forteljinga om ei lita jente som vegrar seg for å innsjå at supermammaen hennar er på sjukehus. I fantasien lagar ho seg ulike versjonar av kvar mor kan ha tatt vegen. Er ho på jobb? I butikken? Eller kanskje på Mars, planeten ho studerer gjennom teleskopet på fritida, men som pappa påstår at det ikkje finst liv på? Varierte bildeoppslag i eit ekspressivt formspråk fortel om jenta sine reaksjonar, først avvising: «Mamma er aldri sjuk», etter kvart hjelpeløyse, sinne. Den mentale avstanden er stor mellom jenta og den engstelege far hennar. Først når han tar henne med til sjukehuset, opp heisen dei tolv etasjane, kan den vesle familien finne kvarandre att rundt moras seng og jage uroa på flukt. Det skjer gjennom leik. Med superkappe og superkrefter tar mamma dei med, heilt til Mars. Ærleg alvor og originale bildeløysingar gjer dette til ei bildebok ein vil hugse.

Gyri Axe Øvsteng (Foto: Samlaget)

FAGBOKPRISEN

Tor Åge Bringsværd og Anne G. Holt (ill.)
Karsten og Petra spiser glass! På eventyr i Stockholm.
Cappelen Damm

Dette er en informativ, grundig og sjarmerende reisebok for våre minste lesere. Her følger vi det velkjente radarparet Karsten og Petra ut på tur. De drar til Stockholm på langweekend med morfar og Esther. Karsten og Petra tar med seg leserne til steder som det er spesielt morsomt for barn å oppleve. Vi er innom barnebokhandelen på Söder, vi vandrer rundt i Gamla Stan med sine karakteristiske gater og torg, spiser is og går i butikker med gamle og nye leker. Det blir båttur på sjøen, men også besøk på Junibacken, et opplevelsessenter for Astrid Lindgren og forfatterskapet hennes, og vi drar til Vasa-museet og Skansen. Faktastoffet er elegant og kreativt integrert i boka, og illustrasjonene til Anne Holt er med på å understreke følelsen av virkelig å være i Stockholm.

Nina E. Eide, Terje Borg, Camilla Næss og Inger Lise Belsvik (ill.)
Møt fjellreven
Mangschou

Mange fagbøker for små barn handler om dyr, og i denne presenteres vi for fjellreven, en dyreart som i vår del av verden er truet med utryddelse. I bildebokdelen av boka følger vi et fjellrevkull gjennom et helt år, vi følger det nye kullet med reveunger gjennom sommer, høst og en barsk vinter. Vi hører om hvordan de skaffer seg mat, og om farene som gjør livet usikkert for fjellreven. Boka er saklig i tonen og realistisk i formen, men engasjementet for den vesle reven kommer også til uttrykk i emosjonelle og appellative utsagn. I faktadelen av boka presenteres fagstoffet nøkternt og med en tydelig omsorg for de karakteristiske detaljene. Inger Lise Belsviks illustrasjoner tar mye av ansvaret i fortellingen, og gir liv og frodighet til stoffet. Møt fjellreven er kunnskapsformidling av høy klasse.

Anne Thelle
Bombene over Hiroshima og Nagasaki
Omnipax

Dette er en sterk fortelling om noe av det mest forferdelige som har skjedd i vår nære fortid; om amerikanske styrker som slapp atombomber mot sivile mål i to japanske byer på slutten av 2. verdenskrig. Boka forteller om redselsfulle ødeleggelser, om umenneskelige lidelser og om ettervirkninger ingen kunne forestille seg. Anne Thelle går bak historien for å få oss til å forstå både hvordan og hvorfor det kunne skje. Men også for å fortelle hvorfor det aldri må skje igjen. Hun imponerer med sin omfattende historiske og politiske kunnskap. Fortellerstemmen er nærværende, klar og tydelig, og de forskjellige bitene av historien settes sammen til et rikt og mangefasettert bilde.  Man sitter igjen med en følelse av å ha lest en svært viktig bok.

ILLUSTRASJONSPRISEN

Inger Lise Belsvik for illustrasjonene til
Nina E. Eide, Terje Borg og Camilla Næss
Møt fjellreven
Mangschou

Møt fjellreven er en fagbok om fjellreven, et liten rev som står i fare for å dø ut i Norge. I teksten følger vi fjellreven gjennom et helt år, vi får kunnskap om hvor og hvordan den lever, og om hva som blir gjort for å berge den. Inger Lise Belsviks Illustrasjoner samarbeider med teksten ved å tilføre fagstoffet liv og frodighet. Det skjer ved å framstille revens kroppsspråk i ulike situasjoner, som når den leker, jakter og fanger mat, eller når den årvåkent er på vakt og føler seg truet. Også landskapet reven ferdes i, i blir sanselig nært i Belsviks vakre illustrasjoner. Hun gir det sommerens, høstens og vinterens lys, farge og vegetasjon. Snø, is, og kulde pensles fram med faglig og kunstnerisk presisjon. Et møte med fjellreven slik Inger Lise Belsvik tegner den, vekker empati og engasjement.

Bo Gaustad for illustrasjonene til
Lars Saabye Christensen: Buster, Aschehoug
Bo Gaustad: Bøllene, Cappelen Damm
Ole Robert Sunde: Hvorfor er vannet vått?, Gyldendal

«Hvem var det som kalte en sommerfugl for en sommerfugl den aller første gangen?» Dette og lignende spørsmål bakser 10-åringen med i bildebokromanen Hvorfor er vannet vått? av Ole Robert Sunde. En lang rekke observasjoner og sanseinntrykk er utgangspunkt for guttens refleksjoner. Dette er bare en av fjorårets tekster som Bo Gaustad svinger tryllestaven over med sine illustrasjoner. Og da med kjappe, elegante og uttrykksfulle blyanttegninger, lojale mot tekstens luftige tankesprang, samtidig som de konkretiserer og holder fast. I illustrasjonene til bildeboka Bøllene, som hun også selv har laget teksten til, rendyrker hun et humoristisk uttrykk. Dette videreutvikler hun i bildeboka Buster, med tekst av Lars Saabye Christensen. Teksten formidler kattens overbærende blikk på mennesket, mens bildene ser katten gjennom menneskets øyne. I dette dobbeltblikket ligger det en kjærlighetserklæring til kattens bevegelser, selvstendighet og vesen. Bo Gaustad markerer seg som en bokkunstner med stort register.

Stian Hole for illustrasjonene til
Synne Lea
Nattevakt
Cappelen Damm

Diktsamlingen Nattevakt inneholder 48 poetiske tekster skrevet av Synne Lea. Tekstene framstår som observasjoner, resonnementer eller drømmer. Frie i formen og utforskende i sin karakter kretser de rundt det som kan erfares som åpent, usikkert og merkverdig i barns liv. Utfordringen for den som skal illustrere denne typen tekster, er å ikke lukke dem med sine tolkninger, men å utvide tolkningsrommet ved gå i dialog med tekstene. Stian Hole er en god samtalepartner. Lydhørheten for de tekstlige nyansene i Leas dikt gjør illustrasjonene unike og overraskende. Det visuelle uttrykksregisteret er rikt, variert og disiplinert. Ved å gjenta enkelte bilder eller bildeelement gjennom samlingen bidrar han til å gi det tekstlige universet rytme, konsentrasjon og sammenheng. Med sine 32 illustrasjoner utdyper Hole leserens blikk på Leas tekster. Samtidig kan hvert enkelt bilde leses som en poetisk tekst.

 Stian Hole (Foto: Cappelen Damm)

DEBUTANTPRISEN

Torbjørn Øverland Amundsen
Bìan Shen
Gyldendal

Bìan Shen er en debut utenom det vanlige. Her spenner forfatteren opp et stort og vidt lerret, og viser tydelige ambisjoner på vegne av teksten og sjangeren. Hvordan er det å være en del av en privilegert gruppe kalt «Barna», som synes å ha evig liv, men som må gjenfødes hver gang de fyller 14 år? Amundsens high-tech fantasy har en spennende, men også temmelig innfløkt intrige som vi ikke skal røpe for mye av utover at den er original og har klare thriller-kvaliteter.  Her er avansert teknikk, forflytning i tid og rom, og ikke minst: en selvstendig og forfriskende tilnærming til fantasy-sjangeren. Den nådeløse spenningen balanseres mot den utvalgtes refleksjoner over valgene han stilles overfor. Juryen ser i spenning fram til de neste bøkene i trilogien.

Siri Pettersen
Odinsbarn
Gyldendal
Serie: Ravneringene

Odinsbarn er betegnelsen på slike som Hirka, den 15 år gamle hovedpersonen i Siri Pettersens debut. Hirka er et menneske, og som sådan skiller hun seg ut fra de andre skapningene i Pettersens fiksjonsunivers. Det gjør henne annerledes, fryktet og foraktet. Siri Pettersen er fortrolig med fantasyromanens dramaturgi og fortellergrep; også i Odinsbarn dreier det seg om maktkamp og om helter som må kvalifisere seg som helter gjennom å gjøre kloke valg. Men det juryen har merket seg i Pettersens debutbok, er viljen til å nyansere etablerte fantasy-konvensjoner. Med Hirka tar romanen et oppgjør med fremmedfrykt og autoritetstro. At forfatteren evner å formidle et så komplekst univers i et frodig og originalt språk gjennom hele 600 sider, gjør Odinsbarn til en sterk debut.

Heidi Sævareid
Spranget
Omnipax

Som mange ungdomsromaner handler også Spranget om å finne seg selv. Romanen går tett på hvordan den viljesterke outsideren Janne kjemper med sin indre samvittighet i spørsmålet om tro og tvil. Som danser konfronteres hun med dobbeltheten i det kristenkarismatiske miljøet hun er en del av. Den vennlige omsorgen preges også av sterk kontroll og konvensjonspress, dansen blir koblet til noe Janne må skamme seg over. For å utfolde seg som den hun ønsker å være, mobiliserer hun alt hun har av sinne og mot – og bryter med miljøet. Slik kan Spranget leses også som en kunstnerroman; tittelen har både en religiøs og artistisk betydning. Det er ei bok om mot til å ta egne valg og om den ensomme posisjonen slike valg kan medføre. Spranget er en roman med betydelige kunstneriske ambisjoner, og Sævareid innfrir på en overbevisende måte.

OVERSETTERPRISEN

Guro Dimmen for oversettelsen av
Edward van de Vendel og Anoush Elman
Lykkefinneren
Cappelen Damm

Lykkefinneren er en roman basert på den autentiske historien til den afghanske gutten Anoush Elman. Anoush – eller Harnayun som han heter i romanen – er en ung gutt som flykter fra Taliban. Boka handler om oppvekst i Kabul under et stadig strengere regime, om den farlige flukten fra Afghanistan, og om den tidkrevende og strabasiøse navigeringen i asylbyråkratiet. Men først og fremst handler den om sterke familiebånd og behovet for respekt og tilhørighet. Med etisk troverdighet gir Harnayun stemme til en hel generasjon unge mennesker på vandring gjennom Europa. Guro Dimmen har gitt boka en solid over-settelse. Hun gjenskaper originalens balansegang mellom det saklige og poetiske, og har et skarpt øre for nyansene i originalen. Språket flyter godt, og formidler på en fin måte kjærligheten og harmen i forfatterens fortelling om den unge asylsøkerens jakt på et bedre liv.

Eva Jensen for omsetjinga av
Carl Sandburg
Små heimar
Nordsjøforlaget

Poeten og barnet har mykje til felles i sitt blikk på verda. Det blir tydeleg i dei poetiske   tekstane av den engelske modernisten Carl Sandburg, samla, omsette og gjendikta av Eva Jensen i antologien Små heimar. Tekstane er kraftfulle, enkle og konkrete. Dei utforskar, beskriv og namngir dei tinga og fenomena som det er verdt å merke seg i verda: naturfenomen som himmel, måne og stjerner, eller handfaste ting som steinar, dører og bruer: «Brua seier: Kom over, prøv meg, finn ut kor god eg er». Tekstane vender seg til eit tydeleg du og utfordrar lesaren til å sjå, sanse og lytte til kva det vi har rundt oss, har å seie. «Den store elva seier: Sjå på meg, lær korleis ein står støtt». Eva Jensen formidlar krafta i Sandburg sine tekstar med øyre for musikken og dei poetiske nyansane i eit presist kvardagsspråk.

Øystein Vidnes for omsetjinga av
Angelika Klüssendorf
Jenta
Skald

Jenta gir eit skakande bilde av ein hard og brutal oppvekst i det tidlegare Aust-Tyskland. Usentimentalt og direkte rapporterer Angelika Klüssendorf  frå kvardagen til ei namnlaus tenåringsjente som veks opp i ein heim med vald og rusmisbruk. Også skulen og samfunnet er prega av tvang. Jenta er barnet i klassen som stiller dei utfordrande spørsmåla. Ho rømmer heimanfrå, driv rastlaus rundt, stel og lyg for å overleve. Det som hjelper henne, er bøkene ho les. Dei blir det frirommet der ho hentar håp om eit anna liv. Omsetjinga til Øystein Vidnes fangar tonen i Klüssendorfs presise og urovekkjande prosa. Han har lytta seg fram til røysta til den utsette jenta, og gjenskaper dei mørke erfaringane hennar i eit språk som i si tilbakehaldne, nesten distanserte form aktiverer lesarens kjensler, tankar og refleksjonar.

TEGNESERIEPRISEN

Steffen Kverneland
Munch
No Comprendo Press

Steffen Kverneland har med boka om Munch nærmest skapt sin egen sjanger som kunne konkurrert i flere priskategorier. Men den er først og fremst en biografisk tegneserieroman der forfatteren gjennom tekst og bilde lar oss komme tett på en av våre aller største kunstnere. Boka er et fyrverkeri av en montasje der Kverneland blander utsøkte kopier av Munchs bilder med egen strek. Han benytter seg i stor grad av sitater fra Munch selv og hans samtidige, men forfatterens egen stemme er likevel tydelig til stede, både i de informative faktatekstene og i de skarpe kommentarene til Munchs liv og arbeid.  Munch har blitt et verk der kunsten kommenterer kunsten på en særdeles uærbødig og vellykket måte. Både lesere som er ukjente med Munch, og de som er kjennere av hans arbeid, vil med denne boka oppleve å bli underholdt og opplyst.

Tor Erling Naas & Sigbjørn Lilleeng
Ulvehjerte
Cappelen Damm
Serie: Apefjes

Ulvehjerte er bok nummer to i serien om Apefjes, og følger på en god måte opp trådene fra den første boka om Martin. Han er nå så skremt av sin egen bakgrunn at han vil slutte som byens tøffeste tagger og bli vanlig igjen, men han blir innhentet av seg selv, eller er det en copycat? Historien veksler hele tiden elegant mellom å bli fortalt som roman og som tegneserie. De to sjangrene tar for seg hver sin del av historien, og tekst og bilde er på den måten gjensidig avhengig av hverandre for at brikkene skal falle på plass. Dette bidrar til å skape spenning og driv i boka. Teksten er lett å lese; korte setninger skaper uro og intensitet i handlingen, og tegneseriedelene framstår som originale og karakteristiske med en urban undergrunnstemning både i strek og farger.

Bjørn Ousland
Bisk blir redd
Cappelen Damm

I en kategori som ofte domineres av tegneserier for ungdom og unge voksne, er det befriende å oppleve at det gis ut kvalitetstegneserier i bokform også for de aller minste. Historiene om Bisk er lettleste med mange gjenkjennelige situasjoner for små barn. Bisk blir redd er en humoristisk fortelling med en alvorlig undertone: Bisk får besøk av fetteren sin som er bedre enn Bisk i nesten alt, og når de skal overnatte i trehytta som de selv har bygd, blir det fort veldig skummelt. Bisk er en sjarmerende hovedfigur som viser at man ikke behøver være stor for å bli helt. Historien fortelles gjennom Ouslands karakteristiske strek; kroppsspråk og mimikk formidler følelser og temperament, fargevalget er en viktig del av fortellingens dramaturgi, og tematikken bør ha stor appell i målgruppa.