Den 13. september 1916 ble Roald Dahl født. Hundre år senere blir han hyllet som en av vår tids største historiefortellere, og feires over hele verden.
– Bøkene tok henne med seg til nye verdener, og hun ble kjent med fantastiske mennesker som opplevde de merkeligste ting.
Slik åpner Matilda av Roald Dahl, hvor vi for første gang møter den skarpe jenta, med den grusomme familien, hvis eneste flukt er i bøkenes verden. Og det å forsvinne inn i bøkenes verden har mange gjort, og da kanskje inn i Roald Dahls univers. For det å finne en venn i Dahls univers var ikke vanskelig. I år ville historiefortelleren fylt hundre år, og overalt hvor bøkene hans er elsket vil det være en feiring.
Feiret over hele verden
– Fascinasjonen ved Roald Dahls bøker handler om flere ting. Han er uredd og går opp spor som mange har vært forsiktige med i barnebøker, knyttet til brutalitet og død. Bøkene er fortalt uten filter, men ofte med en humoristisk undertone og med et tidløst preg, sier Øivind Bratberg, som har skrevet biografien Grensesprengeren om Dahl, som utkommer denne høsten.
Roald Dahl levde et over middels spennende liv. Han var spion, flyger, kjendis og forfører, men det er bøkene hans som har skapt hans ettermæle og gjort at han er å regne som vår tids fremste historieforteller.
Hele dette året har Roald Dahl blitt behørig feiret over hele verden. Enten det er i Wales hvor han ble født, i Norge hvor hans foreldre var fra, eller i hans hjemland England.
Oxford Dictionary utga tidligere i sommer en komplett samling over alle hans ord og uttrykk. Her kan man lære hva ordene faktisk betyr, hvor de kom fra og hvordan Dahl brukte dem i sine historier. Meningen er å inspirere barn til å bruke ordene i egne historier, eller å finne opp egne ord.
I Dahls fødeby, Cardiff i Wales, har det i hele år vært feiringer for å markere den berømte forfatteren. 17.-18. september vil hele byen transformeres til «City of the unexpected» til Dahls ære, et spill på hans berømte novellesamling Tales of the unexpected, hvor byen vil bli dekorert og hvor man kan møte Dahls karakterer i levende live på ethvert gatehjørne.
Også i Norge må han feires. Gyldendal utgir alle barnebøkene hans i ny drakt, og over hele landet inviteres det til foredrag, lesestunder og filmkvelder til ære for den «norske» historiefortelleren.
En inspirerende barndom
– Hans far Harald var skipsmegler, utvandret til Cardiff i Wales og slo seg opp fra ingenting til å bli en meget rik mann. Denne kremmerånden han selv målbar som forfatter, (det å lykkes kommersielt er forfatterens mål etc) kan kanskje føres tilbake til faren. Det kan kanskje følelsen av å falle mellom ulike stoler, som emigrant fra Norge, uten høyere utdanning, på siden av britisk klasseforståelse, sier Bratberg om Dahls herkomst.
Den 13. september 1916 kom lille Roald til verden. Han ble kanskje født i Wales, men foreldrene var norske. Sistnevnte er en kjensgjerning særlig nordmenn er svært opptatt av, og Bratberg mener at inspirasjonen fra Norge er tydelig.
Foto: Carl Van Vechten
– Roald Dahl identifiserte seg med Norge, men i forfatterskapet er det mest synlig på slutten, med for eksempel Heksene og Gutt. Hans fascinasjon for Norge var noe tilbakeskuende, med tanke på foreldrenes opphav og barndommens sommerferier, men han selv var formet av britiske institusjoner og samfunnet som omga ham der.
– Mitt inntrykk er at han var svært engelsk (konservativt engelsk, sågar), men at han likte å bruke sin norske fortid som en form for eksotisme, forteller Tor Edvin Dahl, som ikke er i slekt med barnebokforfatteren, men har skrevet en biografi om Dahl for barn og oversatt de fleste av Dahls bøker.
Mye av inspirasjonen til Dahls mest kjente bøker kom i oppveksten. Ikke bare somrene i Norge, som inspirerte til Heksene, men også skolegangen. En spesielt grusom rektor inspirerte kanskje til Matilda, men helt sikkert til flere karakterer i den selvbiografiske boken Gutt. Sjokoladefabrikken ved siden av kostskolen kan de fleste gjette hva ble inspirasjon til.
Tok barna på alvor
– Jeg tror han etter hvert ble veldig stolt over å være en så betydelig barnebokforfatter, sier Tor Edvin Dahl. Og det er jo altså barnebøkene som har gitt Dahl sin store popularitet.
Det hele startet med Verdens største fersken (1961), Den magiske fingeren (1966) og Charlie og sjokoladefabrikken (1964) som utkom først i USA, deretter i England.
Barnebøkene hans er preget av barn med et vanskelig utgangspunkt som må kjempe mot onde fiender. Det er som regel de voksne som er fienden, i en eller annen form. Hos Matilda er det foreldrene og rektor og i Heksene er det voksne damer. Men den egentlige fienden er jo selvsagt den urettferdigheten man føler på som liten, når man ikke blir tatt seriøst.
Moralen er også til stede i bøkene. Charlie og Georg viser at dårlig oppførsel straffes, og hos Matilda vises det at hardt arbeid fører et sted. Dahls utgangspunkt var barnets synsvinkel, og dessuten er det morsomt at voksne er litt dumme i blant. Den barnslige humoren fikk blomstre fritt i Dahls univers, da for eksempel gjennom hans evne som språkakrobat. Men viktigst av alt ble barna tatt på alvor.
Bratberg tror Dahl ville vært stolt av arven han har etterlatt seg:
– Han ville nok i hovedsak være fornøyd med eget ettermæle som barnebokforfatter – og særlig salget! Kanskje ville han ha ønsket å bli husket og lest i større grad for sitt voksenforfatterskap, og da opp mot litterære forbilder som Hemingway og Somerset Maugham.
