- Å illustrere en bok for andre er noe helt annet enn å illustrere og skrive egen tekst. Jeg overraskes stadig over hvor ulikt det faktisk er, forteller ukas barnebok-profil Jill Moursund.
Jill Moursund er illustratør og barnebokforfatter, med hovedfag innen visuell kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun debuterte som barnebokforfatter med Kake, KAKE (Cappelen Damm) i 2006, som hun også illustrerte. Nå er hun aktuell med en barnebok fylt med bøll. Bli bedre kjent med henne her i vår ukentlige spalte.
Forfatter: Jill Moursund, 43
Aktuell med: Bella og Bob lager bøll (Cappelen Damm).
Bella og Bobs mamma vinner et bakeprogram på tv, og tv-teamet kommer for å lage en reportasje. Men før de får begynt, rekker Bella og Bob å spise kakene som skal brukes i opptaket. Da er det bare én ting å gjøre: rømme hjemmefra. En roadtrip på trehjulsykkel med tilhenger.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
I fjor sommer så jeg en bakekonkurranse på tv. Deltakerne disket opp med lekre kaker, men de færreste så ut til å ha spist en eneste én. Kaker som bakes og pyntes, som ikke skal spises, kaker med en helt annen funksjon. Et treffende bilde på deler av verden i dag, et overflodssamfunn hvor mange er så mette at kaker er pynt. Virkeligheten er best når den er pent dramatisert og tilrettelagt som reality-tv, og verden ser ut som et sted hvor alle kan bli vellykkede kjendiser. Et sted med vakre overflater, som nydelige cupcakes, så fine å se på og så vonde å spise. Hva om noen spiser dem likevel? De som skal spise kakene, er Bella og Bob, to karakterer jeg hadde laget fra før. Jeg ville ha en sånn barnebok: bøll med overflod og iscenesatte virkeligheter som reality-tv tilbyr.
Tre barnebok-favoritter:
Omtrent hvilken som helst bok av Pija Lindenbaum, Roald Dahl og Astrid Lindgren.
Sjekk ut:
En litt generell anbefaling: Sjekk ut bøkene Kulturrådet kjøper inn. Det er mye bra blant disse bøkene som altfor ofte finnes i ett eksemplar stående med ryggen til i bokhandelen, hvis de i det hele tatt finnes der.
Hvordan jobber du?
Vanskelig å svare på, fordi det er så ulikt å jobbe med tekst og bilde. Å tenke bilde likner overhodet ikke på det å tenke tekst. Å illustrere en bok for andre, er også noe helt annet enn å illustrere og skrive egen tekst. Jeg overraskes stadig over hvor ulikt det faktisk er. Og hvor mye vanskeligere det er å jobbe fram hele boka, og ikke «bare» å illustrere og designe en. På bøkene mine har jeg gjerne en idé jeg vil finne ut av, ofte har jeg begynnelsen på noe, men jeg vet ikke nødvendigvis verken hva det handler om eller hvor jeg skal. Og det er det som er så spennende å finne ut av!
Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
Det er flere, men felles for dem, er at jeg ikke har noe forhold til teksten, det var illustrasjonene jeg leste selv som barn, og det er dem jeg husker. For eksempel Boken om de fire dukkene av Gabriel Scott, illustrert av Kari Bøge: Smilende griser som vandrer rundt med kniver og gafler på ryggen, nissene med bustebarter som bærer på en stige, dukkene som rir på en hane foran et digert troll. Jeg vil virkelig ikke vite hva som står i teksten, jeg har mer enn nok med bildene. Slik er det også med Lupinella av Binette Schroeder, Kråke Kry av Bernadette Watts, flere av Barbapapa-bøkene og en hel del andre.
Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
Jeg tar veldig gjerne en dag med hele gjengen i Alices Eventyrland eller Peter Pans Neverland. Og flere dager med omtrent hvem som helst i en Roald Dahl-bok.
Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
Det samme som annen bra litteratur. For meg er også det visuelle viktig, særlig om det er en illustrert bok. Jeg leser neppe teksten om illustrasjonene ikke interesserer meg, om de driver og surrer langt ute i det kommers- og kitschlandskapet som det finnes så mye av om dagen. Jeg kan jo stusse på hvorfor dette er populært, men det er vel husflidstrollet som brummer så lystig og forførende der inne i hodet på mottakerne? Har man først blitt vant med oppsynet av det trollet, synes man kanskje etterhvert at det er uovertruffent tiltalende? Dessuten er det kjapt gjort å forveksle kvantitet med kvalitet. Fryktelig mye av noe betyr selvfølgelig at det er kanonbra, dødskule greier, ikke sant?
På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
På tur med Harry Potter, definitivt! Gjerne nå med én gang.
