Lyrisk: Rudolf Nilsen.
Nevner man Rudolf Nilsen (1901-1929), tenker de fleste på arbeiderklasse og kanskje noen på diktet ”Revolusjonens røst”. Men ”Rulle” som kamerater og venner kalte ham, skrev også humoristiske dikt i det politiske vittighetsbladet Rebell.
Ved splittelsen av Arbeiderpartiet i 1923 fulgte Nilsen mindretallet inn i Norges Kommunistiske Parti. Han forble kommunist til sin altfor tidlige død i Paris, bare 28 år gammel. Først på 70-tallet fikk han sin renessanse. Artister med utgangspunkt i viseklubben Dolphins gikk i 1973 sammen og utgav en samleplate med tekster av Rudolf Nilsen. Plata På Stengrunn ble en stor suksess. To år senere gav Bokklubben ut Dikt i utvalg ved Stig Holmås og med illustrasjoner av Per Kleiva. Førsteopplaget var på hele 11.000.
Ukas dikt er både sårt og vakkert om kjærlighet. Det er hentet fra det som ble Nilsens siste diktsamling; Hverdagen (Gyldendal, 1929) og som ble utgitt posthumt. Her kan du høre Ole Paus’ tolkning.
JEG HADDE TENKT –
Jeg hadde sett deg lenge, der du kom
for alltid vet jeg det, når du er nær –
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har deg altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare meg med kulde
og også verge deg på samme vis,
så alle våre nye drømme skulle
som sene blomster visne inn i is.
Jeg hadde tenkt … Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om –
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
den gang da ennu intet var forbi.
Rudolf Nilsen
Ole Paus: Den Store Norske Sangboka, EMI, 2007. Melodi: Jon Arne Corell.
