Den ukjente medforfatteren

Oversetter Don Bartlett har de siste årene arbeidet seg gjennom 1894 sider i Knausgårds univers. Etter hver bok er han i tvil om han skal fortsette.

– Denne boka er ikke skrevet av meg. Den er skrevet av meg sammen med Don, sa Karl Ove Knausgård til NTB da første bind av Min kamp ble lansert i Storbritannia i 2012 under tittelen A Death in the Family.

To år etter har Knausgård gått fra å være et ukjent navn utenlands til å bli en forfatter som risikerer å måtte skrive autografer om han går på kafé i New York. Verkene hans har i Bartletts oversettelse blitt nominert til en rekke høythengende priser, deriblant IMPAC-prisen og Best Translated Book Award.

 

–Den beste oversetteren

Men Knausgård er ikke den eneste betydelige norske forfatteren Don Bartlett «skriver sammen med». I 2012 var Bartlett også i Bergen for å feire 70-årsdagen til en norsk litterær figur han også har tilbrakt mye tid sammen med: Varg Veum. Da fastslo Gunnar Staalesen til Bergensavisen:

– Don får jobbe med de beste norske forfatterne fordi han er den beste oversetteren til det engelskspråklige markedet.

Og ser man på listen over bøkene Don Bartlett har oversatt fra norsk, er det umulig å la seg forlede av hans personlige beskjedenhet. Engelskmannen, som bor i Norfolk, må også sies å ha mye av æren for Jo Nesbøs voksende utenlandssuksess.  Det er nemlig han som har oversatt alle bøkene om Harry Hole fra og med Marekors til engelsk. Andre forfatternavn på merittlisten er Lars Saabye Christensen, Gaute Heivoll, Gunnar Staalesen, Kjell Ola Dahl, Per Petterson og Erlend Loe.

 

– Knausgård er unik

– Jeg har alltid interessert meg for språk og spesialiserte meg innenfor dette området på gymnaset. Jeg studerte tysk og italiensk på universitet og var språklærer i Østerrike og Tyskland i mange år. Deretter bodde jeg i Danmark i flere år, hvor jeg studerte engelsk ved siden av mitt lærervirke. Tilbake i England fikk jeg en universitetsgrad i litterær oversettelse. Jeg ble først oppfordret til å oversette noen danske litterære artikler. Så var jeg i gang.

– Du har oversatt en rekke nordiske forfattere. Hva synes du kjennetegner Knausgårds språk?

– Knausgård er unik. Han har mye til felles med andre norske forfattere, men han skriver lange, innviklede setninger som bærer preg av uformelt talespråk og også noen «purple patches».

 

Kraftig gjenklang

– Hvor langt har du kommet i arbeidet med å oversette Min kamp-serien?

– Jeg er nettopp blitt ferdig med nummer fire og overveier nå om jeg skal fortsette med bind fem og seks.

– Hva liker du selv best med Knausgårds bøker?

– Han skriver ofte om ting som minner meg om mitt eget liv, ting jeg selv kan identifisere meg med. Han kommer ned i noen tilsynelatende trivielle ting som allikevel gir en kraftig gjenklang.

– Hvordan er det å tilbringe så mange timer, måneder og år med verket til en og samme forfatter? Er du redd for at det hele skal ende med at du får nok og slutter som oversetter, slik Knausgård skrev han skulle slutte som forfatter?

– Det er til tider utmattende. Jeg er alltid i tvil om jeg skal fortsette med neste bind, men jeg forblir oversetter på en eller annen måte inntil jeg segner om. Folk sier at en oversetter modner med alderen …

 

«En hyggelig fyr»

– Hvor godt føler du at du kjenner Knausgård? Er dere ofte i kontakt?

– Jeg har møtt ham flere ganger, men jeg kjenner ham best fra bøkene. En hyggelig fyr, for øvrig. Med hensyn til oversettelsen kontakter jeg ham ganske sjelden. Han har sitt eget liv, og jeg vil nødig bry ham.

– 17.mai er en typisk referanse som kan by på problemer for oversettere fra norsk. Har du støtt på noen slike kulturelle problemer i ditt arbeid med Min kamp? For eksempel med å gjøre alle de lokale referansene til livet i norske og svenske små- og storbyer forståelige for engelske lesere?

– Min kamp er fylt med oversettelsesproblemer, ikke minst på grunn av den norske kulturs særegenhet. ’Russetiden’ og diverse matbetegnelser, som ’smørbrød’, ’pålegg’ og ’lutefisk’, er bare noen få eksempler på ord som er veldig vanskelige å oversette til presist og flytende engelsk uten at det lyder som en lang forklaring. Og det er ikke kun enkelte ord som er vanskelige, nordmenns innforståtthet med dagligdagse begivenheter er også et problem. Det gjelder selvfølgelig for alle språk, men Knausgård har det med å komme dypt inn i dem.

– Og nei, jeg har ikke endret eller slettet lokale referanser, men jeg har hjulpet den engelske leseren enten ved å tilføye korte beskrivelser eller skissert et kart over et bestemt område med alle de viktigste stedene, som forlagets tegner har brukt som grunnlaget for noe bedre.

 

Overrasket over USA-suksessen

– Er det du som har foreslått de engelske titlene på bøkene?

– Ja, de fleste av dem, men forlaget bestemmer hva det ender med.

– Er du overrasket over at Knausgård har fått så mye oppmerksomhet også internasjonalt? Hvordan påvirker det arbeidet ditt?

– Ja, det var en overraskelse at han slo an i USA. Suksessen har ingen påvirkning på mitt arbeid.

– Hvilken forfatter ville være din største drøm å oversette?

– Jeg føler meg privilegert over å ha fått muligheten til å oversette noen av Norges mest spennende forfattere.

 

(Foto: Paul Studd)