Vin med Camilla Läckberg? Ja takk.
I Jan-Erik Fjells tredje kriminalroman skal vi femti år tilbake i tid til den beryktede fangeøya Alcatraz utenfor San Francisco. Men hva har den med en serie drap som begås i Norge i dag å gjøre? Det lurer også Fjells helt Anton Brekke på.
Forfatter: Jan-Erik Fjell (31)
Aktuell med: HEVNEREN, juritzen forlag
I 1961 blir norske Danny dømt til livstid i fengsel, straffen skal sones på Alcatraz. Hva har historien om Danny å gjøre med en rekke drap som skjer i Norge 50 år senere?
Hvorfor skrev du akkurat denne boken: Jeg så for meg en scene hvor en gammel mann satt i en togkupé i et av disse gamle, blanke Amtrak-togene. Toget gikk over de kilometerlange gresslettene i USA, hvor store fjell med hvite topper ruvet i bakgrunnen. Hvor den gamle mannen hadde vært, og hvor han skulle hen, visste jeg ikke. Det er alltid sånn når jeg begynner på en ny historie. Jeg ser for meg én scene, og lager story og plot rundt den. Aberet her var at da jeg endelig var kommet dit hen i manuset hvor togscenen skulle inn, så var det ikke rom. Scenen tar fortsatt sted – men på et helt annet sted enn i en togkupé.
Som med mafiaen (TYSTEREN) har jeg alltid vært veldig fascinert og opptatt av Alcatraz, og da spesielt under perioden hvor øya fungerte som et føderalt fengsel. Det ble sagt at ingen klarte å rømme, og amerikanske myndigheter hevder fortsatt det. Så slo tanken meg: Hva om det hadde sittet en nordmann der – og hvordan kunne hans historie ha vært?
Tre favoritter:
• Harlan Coben
• John Grisham
• Ira Levin
Sist leste bok:
• Jo Nesbø: Politi. Spennende og god, men Marekors er fremdeles min Nesbø-favoritt.
Hvordan jobber du?
• Jeg tilbringer alltid mye tid med historien før jeg begynner å skrive. Så skriver jeg opp navn/relasjoner på en tavle, og denne kan jeg sitte og stirre på lenge, mens jeg ser for meg scener. I tillegg har jeg alltid slutten klar før jeg begynner å skrive. Jeg MÅ vite hva som skal skje på slutten, men ikke nødvendigvis hvordan. Mesteparten av tiden skriver jeg hjemme, men skal jeg være hjemmefra i mange timer, så har jeg som oftest med meg laptopen. Jeg har ingen fast rutine. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive hver eneste dag fra klokka ni til fire, med en liten lunsj rundt tolv, men det funker ikke for meg. Det hender jeg gjør det, men da er det gjerne fra ni på kvelden til halv fire på natten. Men selv om jeg ikke nødvendigvis skriver hver eneste dag, så tenker jeg bok HELE tiden. Uansett hvor jeg er, hvem jeg er sammen med, eller hva som gjøres, tenker jeg bok og handling. Så om jeg virker litt fraværende, er det ikke nødvendigvis du som er kjedelig (kan hende det og (he-he)), men da er tankene mine halvveis i universet til Anton Brekke.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med? Sorry, dårlig med fantasier her, altså.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur? Lett. Jørn Lier Horst.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera? Fest! Sosiale medier er en kjempefin måte å komme i personlig kontakt med leserne.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet: Har dessverre dårlig med tips til skjulte perler på Internett. Jeg trykker enten refresh på VG, Dagbladet eller Facebook, eller så ser jeg på videoer av gamle konserter med Cat Stevens, Johnny Cash, Kris Kristofferson og annen hestepopmusikk, på jutub.
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad? Hva? Kan jeg ikke velge vin med Camilla Läckberg?
