Internasjonal kvinnekamp med Breen og Jordahl

SCENEVANT: Marta Breen. (Foto: Maria Gossé)

– At kvinnekamp er relevant er det vel liten tvil om etter et halvår der vi ser at absolutt alle bransjer sliter med seksuell trakassering og gammeldagse hierarkier, sier Marta Breen, som er aktuell med "Kvinner i kamp".

Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl er denne våren aktuell med en ny bok om sterke historiske kvinneskikkelser. Kvinner i kamp (Cappelen Damm) lanseres i dag, på selveste kvinnedagen 8. mars, og omhandler kvinnebevegelsens kamp.

– I den nye boka forteller vi historien om kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper, fra sufragettene til metoo. Selv om undertrykking av kvinner ble diskutert allerede i middelalderen var det var først da kvinner begynte å organisere seg på midten av 1800-tallet at ting begynte å skje, sier Marta Breen.

Hun og Jenny Jordahl har tidligere samarbeidet om flere bøker, som F-ordet og 60 kvinner du skulle ha møtt. Bøkene har trukket historiske kvinner ut av den evige birollen og frem i lyset. Vårens aktuelle bok er intet unntak.

– Etter å ha skrevet om norske pionerer i den forrige boka 60 damer du skulle ha møtt, føltes det naturlig å løfte blikket internasjonalt, sier Breen.

Kvinnekamp i dag

– At kvinnekamp er relevant er det vel liten tvil om etter et halvår der vi ser at absolutt alle bransjer sliter med seksuell trakassering og gammeldagse hierarkier, sier Breen, men påpeker at kvinnekampen i dag er annerledes enn den verden så for noen generasjoner siden:

– Verden er annerledes enn for 40 år siden og dermed er også feminismen annerledes. I dag er mange opptatt av de tette forbindelsene mellom sexisme, rasisme og andre former for undertrykking. Vi har mange tiår med kjønnsforskning bak oss og dette preger selvsagt diskusjonene. Kunnskapsnivået er generelt høyt, og du kommer ikke så langt med fordommer og lettvintheter lenger.

Martas sakprosafavoritter:

Jeg leste nettopp Agnes Ravatns siste ”Verda er ei skandale” som inneholdt mange morsomme og kloke samtaler med hennes nabo Einar Økland. En sjarmerende liten bok.
Gode samtaler var det også i Kaja Schjerven Mollerins ”Vigdis, del for del” som jeg likte veldig godt.
Har du fremdeles ikke lest Art Spigelmans holocausttegneserie Maus, må du gjøre det med en gang.

Flere unge jenter har hatt problemer med å identifisere seg som feminister, og ser dette som et negativt ladet ord. Dette mener Breen ikke nødvendigvis er fordi de ikke ønsker like rettigheter:

– Det har alltid vært mange i samfunnet som ikke har identifisert seg som feminister. På samme måte som ikke alle går rundt og kaller seg antirasister. Det betyr ikke at man er i mot likestilling eller at man er rasist. Men mange synes nok politisk engasjement er krevende, flaut eller ubehagelig. Dem om det.

Bidra i kampen

Kvinner i kamp ser nærmere på sterke kvinneskikkelser løpet av de siste 150 årene. Dette er kvinner som har kjempet for like vilkår, og en endring i kjønnsdiskrimineringen. Men det var særlig en kvinne Breen syns var spesielt fascinerende:

– Amerikanske Margaret Sanger! Hun innførte egenhendig prevensjon til USA og måtte gå i fengsel for det. Siden satte hun i gang forskningen som førte til at vi fikk p-pillen. Hun kan sies å ha sparket i gang den seksuelle revolusjonen.

Hva vil du leserne skal ta med seg fra boken?

– Historiene om hvordan kvinner har reist seg mot undertrykking burde være basiskunnskap på skolen. Fremdeles er det svært mange kvinner i verden som ikke har vunnet sine kamper enda. For å kunne bidra i deres kamp må vi kjenne til vår egen, sier Breen, som ikke er ferdig med å skrive «kvinnebøker»:

– Jeg har et par bokprosjekter på gang – om både kvinner og menn.

 

(Hovedfoto: Maria Gossé)