– Jeg vil gjenskape følelsen fra tegneseriene jeg likte best som barn, som Mikke Mus, sier ukens barnebokprofil Kristoffer Kjølberg.
Kristoffer Kjølberg er en prisvinnende illustratør, designer og animatør, og er tilknyttet det kreative fellesskapet Dongery. Han har tidigere gitt ut bøker sammen med Marius Molaug, som Verdens verste ferie. Nå er han aktuell med den første boka i en ny humor-tegneserie-serie om Avisgjengen. Og da var det uvant å skrive så mye.
Forfatter: Kristoffer Kjølberg
Aktuell med: Etter leggetid (Gyldendal)
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
– Når jeg tenker tilbake på hvilke tegneserier jeg likte best som barn – og jeg leste mye tegneserier – er det gjerne Mikke Mus-føljetongene fra 50- og 60-tallet jeg kommer på. Mikke og Langbein løser store og små mysterier, ofte tilsynelatende overnaturlige men alltid med en naturlig forklaring, og stemningsfullt tegnet av Paul Murry. Så jeg ønsket å gjenskape noe av denne følelsen av spenning innenfor trygge rammer. Du vet jo at det går bra til slutt, men vil vite alt som skjer underveis.
– Tre barnebok-favoritter:
– Sagan om det röda äpplet av Jan Lööf, Tante Gummiguttas nye hus av Carsten Ström og Bella & Gustav av Eva Eriksson.
– Sjekk ut:
– Nika, Lotte, Mangold! av Thomas Wellmann
– Hvordan jobber du?
– Treigt! Det tok nesten et år fra jeg fikk spørsmål fra Gyldendal om jeg ikke ville lage en tegneserie for barn, til jeg var ordentlig i gang med boka. I mellomtiden hadde jeg tenkt meg frem til grunnrisset i historien og funnet frem til en tegnestil som jeg synes kunne passe. Men det var først når disse premissene var på plass at jeg begynte å fokusere på detaljene i historien, og det er jo da svakhetene kommer frem. Det var uvant for meg å skrive manus i skriftlig form, når historien i en tegneserie fortelles like mye i bilder som i tekst. I en tegneserie er jo teksten begrenset til dialog, mens miljøer, karakterer og stemninger skildres med tegninger og farger. Men jeg bet tennene sammen og skrev det ned, og det var nok nødvendig for å kunne få oversikt over helheten, både for meg og redaktør Nina Méd som har vært veldig hjelpsom. Men jeg skal innrømme at jeg trakk et lettelsens sukk når jeg endelig kunne sette meg ned og tegne, det er da jeg synes at jeg kom ordentlig i gang med arbeidet.
– Din egen favorittillustrasjon?
– Jeg synes det blir vanskelig å trekke frem en enkelt illustrasjon, men to favorittillustratører er Briony May Smith og Mari Kanstad Johnsen. Begge er veldig flinke til å skape stemningsfulle illustrasjoner som gir en ekstra dimensjon til teksten, så enhver tegning av dem er en favoritt. Det ligger i illustrasjonens natur at den skal illustrere noe, så en flott tegning er ikke nødvendigvis en bra illustrasjon – og vice versa.
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Vi hadde en bok av Joan Walsh Anglund da jeg var liten, som het Den tapre cowboy og hans ven. Den handler om en liten gutt i cowboykostyme og vennen hans, som er en bjørn. Man får inntrykk av at bjørnen egentlig ikke finnes, siden den er tegnet i en annen farge, i likhet med andre ting som tydeligvis bare foregår i guttens fantasi. Det som gjorde sterkt inntrykk på meg er at det heller ikke finnes noen voksne i boka, så gutten er i praksis helt alene i verden uten annet enn en fantasivenn. Men han klarer seg allikevel bra, i følge boka. Jeg vet ikke helt hva moralen er.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Huckleberry Finn!
– Og hvem ville du helst selv ha vært?
– Da måtte jeg vel ha vært Tom Sawyer …
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– Skulle ønske jeg visste det. Jeg håper svaret er «en tegneserie om en tolv år gammel gutt med stort, krøllete hår som drømmer om å bli krimreporter».
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Jeg har aldri vært særlig interessert i hverken magi eller superhelter (kan man ikke si at Pippi er en slags superhelt?), så da sier jeg heller nei takk og blir med Donald Duck til Andesfjellene på leting etter firkantegg istedet.
