Inger Hagerups sommerbilder

Lyrisk: Aldri sommer uten Inger Hagerup. I dag med to dikt fra Risør.

Endelig er den lyse sommeren her – i alle fall sør i landet. Sommerradio og bølgeskulp. Man forstår ikke alltid de som absolutt vil reise vekk disse late ukene – for intet sted er sommernettene så hvite som her hjemme.

Alt som barn blir man glad i fargerike Inger Hagerup (1905-1985). Og slik fortsetter det. Om sommeren brukte Hagerup holde til på Kiljordet, nede ved Risør. Hun kunne ikke svømme, men var aldri redd på sjøen.

Jeg kan ikke bestemme meg for hvilket sommerdikt av Inger Hagerup. Da får det bli to:

 

SOMMERØYA

Hav og himmel kinn mot kinn.

Motortøff og sønnavind.

Måkereir og terneskrik.

Hvite hus i hver en vik.

Sjøsprøyt over glatte skjær.

Ingen lekser. Ingen klær.

Men vet du hva det beste er?

Jo, hele øya full av

svarte,

søte,

store,

bjørnebær!

 

 

SOMMERBILDE

Den grønne soldag har vinket

til vinden med luftige hender

og sjøen smilte til stranden

med skarpe kritthvite tenner.

Nå sitter urørlige måker

på holmen som barnevakt

og gjøken prøver for siste gang

å si det den aldri får sagt.

Et lykkelig andepar riper

bortover vikens silke

to snorrette gledesstriper

mens solen går ned i rav.

Men fjellet luter sitt hode

rolig mot fjærskyens vifte

og drømmer sin store ensomme drøm

om himmelens stjernehav.

 

 

”Sommerøya” er opprinnelig publisert i Thorbjørn Egner: Småskolens lesebøker, 5, 1957.
”Sommerbilde” ble publisert i Dagbladet 8.7.1961. Begge diktene finner du i Inger HagerupSamlede dikt, Aschehoug, 1976.

 

 (Foto: Inger Hagerup leser egne dikt / Lydbokforlaget)

 

-- annonse --