- Og et brev fra hver havn. Det var mors formaninger da Jon dro til sjøs.
I ukens BokPod forteller Jon Michelet om mor og far, at André Bjerke heller ville legge ned Rivertonklubben enn å la Michelet bli medlem, og om hvor lenge han var til sjøs. Egentlig.
Om å skrive
Ennå finnes et bilde av dikteren som venter på guddommelig inspirasjon og sitter og svinger sin fjærpenn, og det er jo bare tull. Det man ikke tenker på er at skriving av så svære romaner også er en fysisk øvelse, du må være i god form for å orke det. Dette bindet er på 1 og ¼ million tegn! Da jeg satte punktum hadde jeg crash i hånden med en senebetennelse som gjorde fryktelig vondt.
Om Finn-fem-feil-folka
Den største tabben jeg har gjort i dette verket er at jeg lar en tankbåt bruke lastepumpene under lasting av bensin. Da fikk jeg med en gang eposter fra styrmenn og maskinister og en pumpemann som sa at en tankbåt bruker ikke lastepumpene, de lar bensinen renne om bord gjennom trykket fra tankene i land.
Jeg synes det er jævlig surt å innrømme feil, først og fremst er jeg irritert på meg selv, men også på dem jeg kaller «finn-fem-feil-folka», de som leser bøkene mine bare for å finne noe gæærnt, men i helhetsbildet er det fint og moro at sånne folk er der, de gir tilbakemeldinger, og det viser at folk kan de utroligste ting.
Om Michelet-slekten
Slekta er gammel i Norge, 400 år. To brødre kom hit fra 30-årskrigen, ble rekruttert til danskekongens hær i Norge. Den ene ble drept i en av de evinnelige krigene, den andre slo seg ned i Trøgstad og lagde en masse unger, og fra ham har slekta forgreina seg i 400 år. Men jeg vet ikke så mye om Micheletene fordi faren min var født utenfor ekteskap og møtte aldri sin far som hadde stukket av til Argentina.
Om Fred og Freddi
Mor var født Emma Fredy (…) hun hata navnet Emma, men hun var også oppkalt etter en tante Fredy. Men ingen går rundt og sier Fredy, så det ble Freddi. Far het Johan Fredrik, men han ble satt bort på en gård i Østfold. Der kunne ikke en liten gutt hete Johan Fredrik, så det ble Fred.
Om mor
Mor var den åpne, sprudlende, og mor var den jeg hørte på når det gjaldt mine valg. Og hun bestemte: «Du får ikke dra til sjøs før du har tatt artium». Jeg hadde blitt utvist fra Ullern, så jeg hadde bare lyst til å komme meg ut, men så jeg tok artium som privatist på Bjørknes. Det gikk brukbart. Jeg fikk lov til å dra til sjøs, og mor formante «ingen tatoveringer, og et større brev fra hver større havn».
Ja, hvordan blir man forfatter? Det ligger vel en kime her: Et større brev hjem fra hver større havn? Men HALLO! Det er virkelig ikke alt man kan fortelle mora si! Og mor lo av det senere og sa: Jeg trodde ikke på alt du fortalte, Jon.
Les også: Travel jul for suksessrik sjømann
Om journalistkarrieren
Hvorfor jeg sluttet som sjømann? Jeg fikk et telegram i Rio, hadde kommet inn på journalistutdanningen som en av 28 som ble tatt opp. Jeg kunne ingenting, men gikk ut som den beste elev i mitt kull. (…) Jeg fikk sparken i Nordlys pga. politisk aktivisme. Jeg var med å framprovosere det, jeg kunne ikke være i den tvangstrøya et arbeiderpartimiljø satte på en ung mann (…). Jeg ble skilt, mista jobben, mista leiligheten, kjørte en bil som jeg visste jeg ville miste, jeg hadde ikke noen framtid i arbeiderpressa, i pressa i det hele tatt, men jeg var ikke ulykkelig.
Om debuten
I 1974 var jeg 30 år og ennå ikke forfatter. Dag Solstad fikk et festskrift da han var 30! Gyldendal utlyste en krimkonkurranse i Den svarte serie. Jeg tenkte at jeg kunne gjøre et forsøk, skrev Den drukner ei som henges skal i en rasende fart. Jeg fikk brev fra forlaget i postkassa, fikk ikke prisen, men nederst stod det at de ville utgi boka. Skrev bok nummer 2, Mellom barken og veden, fryktelig fort, og så vant jeg en ny konkurranse med Jernkorset. Det ble et gjennombrudd.
Om André Bjerke
Jeg skrev Hvit som snø, om Oslos narkomiljø. For den fikk jeg Riverton-prisen, og kunne nå bli medlem. André Bjerke sa da at heller å la Jon Michelet bli medlem, så nedlegger vi Riverton-prisen!
Om å komme tilbake som forfatter
Jeg hadde vært redaktør i 5 år, og kommet meg på beina etter en hjerteoperasjon. Jeg sloss som en gal for å komme tilbake som forfatter, tenkte jeg må til tema Sjøen. Jeg skrev Havets velde, som egentlig handler om noen meksikanere som driver i en båt over Stillehavet. Og så føyde jeg til det jeg vet og kan noe om, nærmeste dokumentarisk, om lange livbåter/flåteferder under 2. verdenskrig. Da er jeg på sporet!
Les også: Michelet runder halvmillionen
Om En sjøens helt
Arbeidet med En sjøens helt begynte i 2010. (…) Jeg tenkte det skulle bli 5 bind, men sa det ikke noen. Da var Knausgård ute med sine 6, og jeg ville ikke framstå som stormannsgal! Nå er bøkene solgt i 500 000. Jeg klyper meg i armen, at jeg nå etter så mange rare løp, når ut til folk. Mange spør meg om penger, de er helt underordnet. Jeg våkner ikke om morgenen og tenker at jeg nå har millioner på millioner, jeg våkner og tenker at jeg har hundretusenvis av lesere og kan løfte fram krigsseilerne, sette på plass noen ting, et monument som kan bli stående.
Jeg har bind 5 igjen, mye arbeid som skal gjøres. Men medvind gir deg framdrift og mot til å gå løs på ting du kanskje egentlig ikke ville orka. Jeg har kanskje bestemt meg for hvordan verket skal slutte, men jeg er litt usikker.
Du kan høre hele ukens BokPod her.
