Ingen jul uten tårer

    Kristin Storrusten (fot: Bjørn Wad)

    For Kristin Storrusten har det ikke gått én jul uten at hun blir rørt til tårer.

    Kristin Storrusten debuterte som forfatter denne høsten med diktsamlingen Barsel (Tiden), men hun er ingen nykommer til bokbransjen. Hun jobber til daglig med kommunikasjon i Norsk bibliotekforening, og er en aktiv blogger (om både bøker og kongehuset). Nå som julen er her, er Kristin sikker på en ting: hun kommer til å gråte i år igjen.

     

    JULEKOR: Kristin Storrusten synger med Bærum vokalenemble. Her på Julehuset i Drøbak for to år siden, med Kristin helt til høyre.

    Hvor tilbringer du jula i år?

    – Julaften hos mamma med søstrene mine og tilhørende inngiftede og tilfødte familiemedlemmer. Håper på kanskje litt løsere program enn i fjor, da deltok vi på åtte juleselskaper i løpet av fem dager og var ganske kokt. Men jeg har familie på alle kanter som liker å samles – og som jeg liker å samles med!

    Det blir ikke jul uten … hva?

    – Jeg tenker at det kan bli jul uten det meste, jeg. Det er virkelig ikke tradisjonene som er viktigst. Det blir for så vidt aldri jul uten at jeg blir veldig rørt og begynner å gråte, enten det er av Karl Bertils julafton eller Oslo domkors diskant på Deilig er jorden. Så svaret mitt blir tårer.

    Hva har vært årets store leseropplevelse for deg?

     – Vær snill med dyrene av Monica Isakstuen, som jeg leste i januar. Den sitter fortsatt.

    Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?

     – Hannemone og Hulda av Jenny Jordahl, som er blitt en storfavoritt i heimen. Mamma får sikkert Hoems nyeste av noen andre, så jeg skal se om det ikke blir Olaug Nilssens Tung tids tale eller den nydelige lille Selma Lagerlöf-samlingen fra Heinesens forlag til henne.

    Hvis du skulle invitere en i bokbransjen til å være julenisse – hvem ville du valgt (og hvorfor?)

    – Morsomt spørsmål. Først tenker jeg Bjørn Ingvaldsen, som av utseendemessige årsaker kunne overbevist mine barn om at nissen finnes på ordentlig. Men hvis barna kan være litt fleksible, vil jeg invitere Marit Hallen, som jobber på Torshov bibliotek. Hun forteller eventyr og formidler så jeg fullstendig rives med av tilstedeværelsen hennes. Det kunne blitt en fin julaften. Som et ps vil jeg bare si at flere bibliotek holder meråpent i jula, hvis man vil feire med historiene og bøkene rundt seg.

    Hva står på bordet på julaften?

    – Det varierer litt matmessig, men gamle sølvlysestaker med hvite lys er bankers.

    Beste julegaven du noensinne har fått?

    – Gaver er ikke akkurat mitt kjærlighetsspråk, så jeg vet sannelig ikke… Jo, da mannen min gav meg blåtur til Helsinki.

    I julenissens slede eller i selskap med Hovmesteren?

    – Hovmesteren uten tvil. Julenissen er ikke min type jul.

    Ditt beste juleminne?

    – Å få synge på julekonsertene i Oslo domkirke da jeg sang i Trefoldighet jentekor og vokal. Å få stå midt blant domkoret når de synger «O sanctissima». Når Kåre Nordstoga så spiller Widors orgelsymfoni nr. 5 til utgangen, er det ikke egentlig en opplevelse som hører jorderiket til. Uansett hvilken religion man tilhører.

    … Og ditt verste?

    – Jeg var 24 år. Jeg hadde sunget i kirken på julaften, og på grunn av ulike omstendigheter ikke spist siden kl. 11. Da vi endelig satte oss til bords, skulle hele juleevangeliet leses, nitten vers av «I Jesu navn går vi til bords» synges (jeg bet søsteren min i skulderen underveis fordi jeg var så sulten), ribba skjæres opp og så skulle tanten min ta bilde av oss. Da begynte jeg å hulkegråte, og de sendte meg potetene så fort de kunne. Det tok vel omtrent en time før søsteren min sa «Husker dere den gangen Kristin gråt på julaften?» og siden er det blitt en god historie.

    Har du et nyttårsønske på vegne av bokbransjen?

    – Det kommer snart ny kulturmelding, og litt fart og fres i den hadde jeg likt. 5. januar skal jeg være med å lage innspillskonferanse om bibliotek i kulturmeldingen, så kanskje også en bokbransje som var nærere knyttet til biblioteksektoren.

     

    (Hovedfoto: Bjørn Wad / Tiden forlag)
    -- annonse --