LUKE 5: For Tonje Tornes er julehefter en selvsagt del av julen.
Førjulstid betyr julekalender – også på Bok365. Hver dag frem til julaften inviterer vi forfattere og bransjefolk til å dele alt fra årets beste leseopplevelser til høytidsminner. Bak femte luke finner vi Tonje Tornes.
Tornes har i en årrekke vært redaktør i Egmont – men tidligere denne høsten meldte hun overgang til Bonnier, for å starte et eget tegneserieimprint, TnT. Tornes forteller at julehefter og Donald er en selvfølgelig del av julen hennes – men det er en annen herre som står øverst på listen når julestemningen skal sikres.
– Hvor tilbringer du jula i år?
– Jeg drar med familien til det «blide Sørland». Min mann, Bjarte Breiteig, kommer derfra og i år samles hele storfamilien på 21 stk for å feire jul sammen. Det er heldigvis ikke meg som har ansvaret for logistikken …
– Det blir ikke jul uten … hva?
– Julehefter så klart! Og så har det blitt en ny juletradisjon å høre fantastiske Tøyen orkester ha julekonsert i det gamle Munch-museet. Ja, mine to barn spiller der, sammen med barn fra hele Tøyen. Når de setter i gang med trillende julemusikk så blir jeg minnet om hva julen handler om: mangfold, forbrødring og fellesskap.
– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– Jeg er nettopp ferdig med «My name is Lucy Barton», som jeg likte veldig godt. Så jeg skal fortsette på Elizabeth Strouts bøker om denne kvinnen. Ellers er jeg dypt nede i «Haugianerne» av Trygve Riiser Gundersen, som virkelig viser en dimensjon av Norges nasjonsbygging på en måte jeg aldri har blitt forespeilet før. Og ja, jeg elsket «Solens sønn» – av Hilde Susan Jægtnes – som er en forløper til Margit Sandemos magiske «Sagaen om Isfolket». Så lett blanding der, altså.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– Jeg synes alle som liker historier om andre verdenskrig – og ja, jeg kjenner jo en del av dem – bør få boken «Fehmers liste» som handler om Anne Marie Breien. Hun var en kvinnelig spion, som gjennom å ha et forhold til den tyske torturisten Siegfried Fehmer reddet livet til hundrevis av nordmenn. Ellers vil jeg gjerne gi «Solens sønn» til alle som digger fantasy, og «Odins udyr» av Odin Helgheim til fantasifulle barn mellom 6-8 år.
– Beste julegaven du noensinne har fått?
– I 1997, da jeg var 19 år, dro jeg sammen med en gjeng nordmenn ned til Kroatia og Bosnia for å dele ut julegaver til barn der etter krigen som nylig hadde herjet. Det ble en større påkjenning enn jeg – noe naivt – hadde sett for meg, for krigens spor var fortsatt så tydelige, og manges skjebner var utrolig vonde. Da vi feiret julaften i et minebelagt Sarajevo husker jeg at noen av de andre hadde tatt med og spart på et par melkesjokolader. Sjelden har «Et lite stykke Norge» smakt så godt. Smaken symboliserte både jul, samtidig som den var en påminnelse om hvor mye jeg hadde å være takknemlig for.
– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2025?
– Jeg håper jo at noen av våre kommende utgivelser i TNT skaper både debatt og får bred oppmerksomhet, uten at jeg kan røpe mer per nå. Ellers tror jeg skrekksjangeren virkelig får et gjennombrudd her til lands til neste år.
– Hvis du kunne satt en bok på pensum i norske skoler i 2025, hvilken ville det vært?
– «Snøkattprinsen» av avdøde Dina Norlund. Den er tilsynelatende en fantasy-tegneserie, men den overhengende tematikken utfordrer våre iboende fordommer mot andre folkeslag, og moralen – som ikke er overtydelig – sier at det er smart å utfordre de fordommene du «arver» av dine foreldre. Sørgelig aktuell, faktisk.
– Har du et nyttårsønske på vegne av Kultur-Norge?
– At tegneserier som kulturuttrykk blir like mye satses på som alle andre kulturuttrykk i landet! Tegneserie-Norge er i en ekstrem utvikling og skaper internasjonal oppmerksomhet, så nå er tiden inne for staten å virkelig investere i denne sjangeren og hjelpe norske tegneserier med å bli en suksessfull eksportvare.
– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?
– Jeg elsker Donald, har – helt bokstavelig – vokst opp med Sissel, men må jeg velge så må det bli Prøysen! Han representerer det urnorske som vi alltid vil tilbake til og kose oss ordentlig med i jula.
SE DE ØVRIGE LUKENE HER:
