Et budsjett for Kulturdepartement som er nesten 20 prosent over fjoråret, skulle man tro ville bli gjenstand for hyllest. Slik er det ikke. - Jeg vil si det så enkelt som at jeg er skuffet, sier adm.direktør i Forleggerforeningen, Heidi Austlid.
I ettermiddag presenterte Kultur- og likestillingsminister Abid Raja sitt budsjett i en direktesendt pressekonferanse fra Bærum Kulturhus.
Den samlede økningen for Kulturdepartementet beløper seg til 3,7 milliarder kroner. Dette gir et kulturbudsjett på til sammen 23,6 milliarder kroner. Av dette er det imidlertid rundt 2,5 milliarder som kan regnes som corona-hjelp til kulturlivet. Ser man bort fra corona-tiltakene øker ikke budsjettet med mer enn i underkant av 4 prosent.
Puslete
– Puslete, er kommentaren fra opposisjonspolitiker Anette Trettebergstuen (Ap) i familie- og kulturkomiteen som i likhet med flere er frustrert over at ingen vet hvordan så mye som 2,25 milliarder kroner av corona-støtten skal fordeles.
– Vi har ventet og spurt, og vi hadde forventet at de la fram noe om dette i statsbudsjettet i dag. Men Stortinget vet fortsatt ikke dette, og det grenser til komisk, sier hun til NRK.
Hun sier at det er vanskelig å si om summen er stor nok når de ikke vet hvordan dette treffer. Samtidig mener hun at kulturbudsjettet er «overraskende puslete» om man ser bort fra coronahjelpen.
Ikke et budsjett for kunnskap og litteratur
Administrerende direktør i Forleggerforeningen, Heidi Austlid er også skuffet:
– Først av alt vil jeg si at jeg er glad for Kulturministeren legger slik vekt på integrering og mangfold. Det er meget bra, men da bør han ta skrittet fullt ut. Både integrering og mangfold fordrer kunnskap, og for sistnevnte er det lite å hente. Dette er ikke et lesing, litteratur og kunnskapsbudsjett.
– Forleggerforeningen er glad for at regjeringen vil styrke kulturen, men de glemmer betydningen av litteraturen. Regjeringen leverer heller ikke på sin egen ambisjon om et skoleløft, sier Heidi Austlid.
Austlid nevner spesielt innkjøpsordningen som var gjenstand for en avkortning på 20 millioner i vår. Det foreslåtte kuttet i tilskuddet til kulturfondet tyder ikke på at regjeringen vil prioritere innkjøpsordningene for litteratur, som i budsjettet omtales som et av de «fremste virkemidlene som benyttes for å nå de litteraturpolitiske målene». Skal vi skape og spre et rikt mangfold av litteratur, er innkjøpsordningene en forutsetning. Nå er de i ferd med å strupes. Forleggerforeningen mener det er behov for en permanent økning på minimum 25 millioner kroner til innkjøpsordningene for litteratur.
Forfatterøkonomien er også til besvær for forleggerne. Her legger budsjettet opp til å styrke forfatterinntektene med 2 prosent, noe som knapt kompenserer for prisstigningen. Austlid er glad for at kunstnerstipendene tilføres ytterligere 100 millioner kroner, men hadde helst sett at dette var på permanent basis.
Haltende fagfornyelse
Fagfornyelsen med nye læreplaner i skoleverket, er også stemoderlig behandlet av regjeringen, mener Austlid. Her er det foreslått 100 millioner kroner som støtte til kommunenes innkjøp til grunnskolen, 50 millioner til digitale innkjøp, 15 millioner til spesialskoler og 15 millioner til lærebøker på samisk. Bevilgningen til kommunene mener Austlid skulle vært minst 200 millioner høyere, og at beløpet skulle vært forankret med lovnad om samme beløpsramme også for det siste året av fagfornyelsen (2022).
– Tallene for innkjøp av læremidler viser klart at kommunene ikke har midler til innkjøp, dette på grunn av svekket kommuneøkonomi som følge av coronaen.
– Hva gjelder fagfornyelsen for videregående har Forleggerforeningen påpekt at det mangler 300 millioner i årlige bevilgninger for hvert av de tre årene fornyelsen skal pågå.
Helt til slutt trekker Heidi Austlid også fram behovet for et nasjonalt leseløft:
– Alle undersøkelser viser nedgang for lesingen. Både Danmark og Sverige har derfor igangsatt nasjonale leseløft. Sverige har sågar gitt 200 millioner i støtte til leseløftet. Lignende er det absolutt behov for også her hjemme.
Solberg-regjeringen tar bøkene for gitt
– Vi er skuffet over den manglende litteratursatsingen i statsbudsjettet som ble lagt fram i dag, sier Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).
Kulturminister Abid Raja trekker fram at budsjettet følger opp med en satsing på språk, i forbindelse med forslaget til språklov som ble lagt fram for Stortinget i vår.
– Her hadde kulturministeren en unik sjanse til følge opp et historisk viktig lovforslag, men tiltakene som er foreslått er svært få og bevilgningene lave. Et langsiktig tiltak som vil gjøre flere ledd i bokkjeden godt, er å styrke innkjøpsordningene for sakprosa. En slik satsing ville sørge for at befolkningen fikk tilgang på flere gode og opplysende sakprosabøker på norsk gjennom lokalbiblioteket sitt.
– Særlig sakprosaordningen på norsk for voksne er i dag altfor liten, og rommer bare innkjøp av rundt 25-30 prosent av de påmeldte bøkene, Vi har foreslått en opptrappingsplan av sakprosaordningen for voksne med minst fem millioner kroner årlig over en femårsperiode, og er følgelig skuffet over at det ikke foreslås økte bevilgninger til ordningen, sier Vestbø.
Manglende lesesatsing
Også NFFO savner en politisk vilje til å satse på lesing:
– En samlet bokbransje har oversendt statsrådene for kultur og kunnskap fem punkter som vi mener bør inngå i en ny lesepolitikk, der blant annet innkjøpsordningene og skolebibliotekene inngår. Vi er skuffet over at det ikke er satt av midler til en langsiktig lesestrategi i budsjettforslaget.
Vestbø mener at en stimulering til skriving og utgivelse av læremidler i grunn- og videregående skole og akademiske bøker også er viktig litteraturpolitikk, men heller ikke Kunnskapsdepartementet budsjett innfrir forventningene.
– En bevilgning på 180 millioner kroner til nye læremidler i forbindelse med fagfornyelsen kan høres mye ut, men fordelt på alle landets skoler er det altfor lite. Vi støtter Forleggerforeningen, som har uttalt at de mener tilskuddet burde være på 300 millioner kroner.
