Vår store landsmann spilles igjen og igjen i verdens teatermetropol
Mer enn hundre år etter sin død lever Henrik Ibsen videre, ikke bare i Norge, men verden over. I London spilles han hele tiden.
17. desember settes Gengangere opp på Trafalger Studios i West End, etter storsuksess på Almedia Theatre tidligere i år. Et dukkehjem har vært satt opp tre ganger bare i 2013 og Hedda Gabler spiltes gjennom hele november på det prestisjetunge Old Vic. Stykket settes opp igjen i januar 2014. Det er liten tvil om at vår store dramatiker fortsatt er populær, ikke bare i hjemlandet. Men hva er det som gjør at stykkene til en mann født i Skien i 1828 fortsatt spilles verden over?
Stephen Unwin, tidligere Artistic Director ved The Rose Theatre i Kingston utenfor London har satt opp syv Ibsen- stykker, deriblant Et dukkehjem, Gengangere og Fruen fra havet. Han mener Ibsen fortsatt er viktig fordi dramatikeren stilte spørsmål som man kan relatere til også i dag. Hvis det ikke finnes en gud, hvis man ikke kan stole på autoriteter, hvis alt i verden er tilfeldig, hvordan skal man da leve livet sitt?
Nora i dag
Ibsen omtales ofte som det moderne dramas far. Ikke bare lager han gode plot og historier, han er også en samfunnskritiker som setter ting på dagsorden. I Et dukkehjem forlater Nora mannen sin, men kanskje mest sjokkerende: Hun forlater også sine barn. Dette var ikke bare uhørt i 1879, det ville vært det i dag òg. Men hvordan kan et stykke om en husmor i et norsk viktoriansk hjem relatere til et publikum i London i det 21 århundre?
Stephen Unwin sier til BOK365 at en av utfordringene ved å sette opp Ibsen-stykker i dag, er at de bare gir mening innenfor en spesifikk kulturell og sosial kontekst og at det er nettopp dette som markerer Ibsens storhet. Han mener stykkene er geniale nettopp på grunn av sin provinsialisme og ikke fordi de er universelle! Når det gjelder Et dukkehjem, er det viktig at publikum innser omfanget av det Nora gjør. Hun går ikke fra en mann som er slem, alkoholisert eller utro. Nora gjør det for seg selv.
I forbindelse med en oppsetningen av Et dukkehjem i London i 2012 laget dramatiker Nick Payne og regissør Carrie Cracknell en kortfilm om hvordan en moderne Nora fra Et dukkehjem ville vært. Det viser småbarnsmoren Nora, som strever med å balansere jobb, barn og en fraværende mann, før hun til slutt forlater dem. Bortsett fra det at hun forlater mann og barn for å leve sitt eget liv, ser vi en lite gjenkjennelig Nora. Hun er ingen dansende lerkefugl, hun strever med mer samtidsriktige problemer. Filmen viser at selv om det å leve som en dukke slik Nora gjør ikke er like vanlig i dag, så er hennes valg om å forlate hjemmet fortsatt lite sosialt akseptert. Filmen viser også hvilke roller vi påtar oss og hvordan vi kan bryte med dem.
Se filmen her: http://www.theguardian.com/film/video/2012/oct/18/nora-ibsen-dolls-house-video
Et Dukkehjem skaper altså debatt den dag i dag, men bråket fra de første oppsetningene i 1879 skal det bli vanskelig å matche. Den tyske skuespillerinnen Hedwig Niemann-Raabe nektet for eksempel å spille Nora slik stykket forelå, med begrunnelsen at hun selv ”aldri ville gått fra sine barn”. Ibsen skrev dermed motvillig en alternativ slutt, der Nora blir hos Torvald, for barnas skyld. Det tyske publikummet fant seg imidlertid ikke i dette, og krevde å få se den originale slutten. Ibsen ga dem den gjerne.
Samfunnsrefseren og forfatteren
Gengangere (Ghosts på engelsk) utfordrer etablerte sannheter om blant annet arv og forventninger. På en måte viser den hva som kunne skjedd dersom Nora hadde valgt å bli hos Torvald. Fru Alving i Gengangere velger å bli i et ulykkelig ekteskap, og er kanskje minst like skremmende på publikum som Nora. Den evige kampen mellom forventninger og realitet man ser i Gengangere er gjenkjennelig. Kanskje vi akkurat her rører ved det som gjør at Ibsen fortsatt settes opp over hele verden. Samfunnskritikeren Ibsen er antagelig minst like viktig som skuespillforfatteren Ibsen. Antagelig er kombinasjonen det som gjør at han fremdeles er så aktuell.
Det antas at Henrik Ibsen i dag spilles mer enn Shakespeare verden over. Er du i den engelske hovedstaden kan et Ibsen-stykke være et godt alternativ til en musikal. Vår landsmann settes opp igjen – og igjen. I London og i resten av verden.
Ghosts åpner 17. desember på Trafalgar Studios rett ved Trafalgar Square.
