Hva er det med Bergen?

Arild Haaland feirer 75-årsdagen i 1994 på Garage i Bergen (foto: Privat)

Rikholdig bok om en av byens store sønner, filosofen og mesenen Arild Haaland.

 

Mange artige karakterer i og fra Bergen. Da jeg som gymnasiast flyttet til Østlandet, husker jeg hvor pregløs og kjedelig Oslo var. Ingen med snakketøyet i orden som høylytt diskuterte – og gestikulerte – på buss, eller bane. Å komme hjem til Bergen var som en vitaminkur. Ja, slik oppleves byen den dag i dag, selv om stemmevolumet er blitt betraktelig lavere.


Øyvind Aase:
Filosof på rødt lys – Om tenkeren og fotgjengeren Arild Haaland som intellektuell avviker

Sakprosa
Bodoni
402 sider

En av de mest markante karakterene fra min ungdomstid var filosofen Arild Haaland (1919-2012). Nå har vi endelig fått et bokverk omhandlende denne filuren av en viktig Bergens-figur. Boka er ført i pennen av Øyvind Aase, forfatter og pianist – og bergenser som noen. Aases styrke er at han kjenner byen og byens nære historie godt. Boka blir med dette rammet inn av et intimt portrett av byen. Samtidig blir Bergenfokuset også noe av bokas svakhet: Nærsyntheten og ekkoene mellom de syv fjell. Navlestrengen blir fort brysom og hemmende for en karakter som Haaland, en som i det store kun brukte apostlenes hester på sine rundturer i Vestlands-metropolen.

 

«Jeg er byens største heimføding. Har tilbrakt det meste av livet innenfor en radius på to hundre meter på Nygårdshøyden
(Arild Haaland, 2001)

 

Arild Haaland tok examen artium i 1939. I 1947 tok han magistergraden i filosofi ved Universitet i Oslo med en avhandling om Nietzsches vilje til makt. I 1956 tok han doktorgraden på avhandlingen Nazismen i Tyskland. I 1962 ble han ansatt som universitetslektor i filosofi ved Universitet i Bergen, og her virket han nesten hele sitt yrkesaktive liv. Arild Haaland var i generasjoner Bergens mest synlige fotgjenger. Som en moderne Sokrates samtalte han med mennesker han møtte. Han var filosofen som hentet filosofien ut på torget og gjorde den levende for et større publikum.

Aase har valgt en vanskelig og krevende dramaturgi. Her er ingen klar tidslinje for å skape rød tråd, ei heller har forfatteren villet beskjeftige seg med private forhold og levnetsløp. I stedet disponeres bokas enorme stofftilfang rundt en håndfull, diffuse temadeler. Hovedtemaene er videre brutt ned i ganske så uklare underkapitler, noe som ikke rydder vei for den nødvendige stringens boka kunne dratt nytte av. Haaland som: filosof, litteraturviter, kunstmesen, byorginal, samt kultur- og miljøverner.

I rettferdighet skal det dog nevnes at boka er utstyrt med et glitrende note- og kilderegister, videre med et ditto person- og saksregister. Her er det mye å fordype seg i for den som vil gå videre i historien.

 

«Jeg synes stadig jeg leser om folk som klager over at de blir telefonavlyttet. Personlig synes jeg det er helt vidunderlig å bli avlyttet. Omsider noen som er interessert i det jeg sier.»
(Arild Haaland, 1991)

 

For all del: Kritiske merknader til side, boka er full av glade anekdoter og sitater. Arild Haaland føyer seg inn i rekken av fargerike og ukuelige bergensere. Først og fremst er han å ligne med samtidige Georg Johannesen (1931-2005). Etter Haalands bortgang i 2012 kom disse to til å symbolisere en tapt tid for debattnivået i hjembyen: Begge to hadde «fornærmet folk rundt seg kontinuerlig» skrev Bergens Tidendes politiske redaktør Sjur Holsen, men føyde til at de var verdt å lytte til fordi «perfiditeten deres var intelligent, konkret og velformulert. Vi har begynt å tro at det er en motsetning mellom det å uttrykke seg skarpt og det å ha noe viktig på hjerte.» I denne sammenheng fanger boka inn navn som Agnar Mykle, Hilmar Reksten, Brikt Jensen, Per Lønning, Harald Ofstad, Audun Hetland, Erling Gjelsvik og Tomas Espedal.

Sistnevnte Espedal har en fabelaktig anekdote i romanen Bergeners (2014), og som også har fått plass i denne boka: Som forfatterdebutant på Gyldendal en gang på slutten av åttitallet, møter Espedal Brikt Jensen, eksilbergenser og forlegger i Oslo. Forleggeren har merket seg at debutanten kommer fra Bergen. Han byr unge Espedal en stol på kontoret, og gir seg til å formane: – Jeg hører at du er fra Bergen og at du bor i Bergen (…) Derfor er det én viktig ting jeg må si til deg, (…): Flytt fra Bergen! Hvis ikke blir du bergenser, (…) Hvis du blir boende i Bergen, blir du som Arild Haaland eller Georg Johannesen!

Det bestandige og uforanderlige ved Arild Haaland og Georg Johannesen mener altså den utflyttede Brikt Jensen er et resultat av at de to er fastboende bergensere. Men han tar feil, antyder Espedal, for bergenseren i seg bærer man med seg overalt, som nissen på lasset. Forlegger Jensen, heter det, opptrådte «plutselig opphisset og med en buldrende stemme, han slo den venstre hånden gjentatte ganger mot bordflaten for å understreke betydningen av det han sa, og jeg kunne ikke la være å tenke at det ikke hadde hjulpet ham noe å flytte og bo mer enn halve livet i Oslo.»

 

Forfatter Øyvind Aase (foto: Magnus Vabø)

Les gjerne Øyvind Aases fortjenestefulle bok om Arild Haaland. Boka sammenfatter kostelig og viktig samtidshistorie fra den forunderlige hjembyen der vest i landet. 

 

 

 

 

 

 

ANDERS NERAAL

 

 

-- annonse --