Bergenseren Leif hyller Ustaoset og livet "over hverdagen" i sin debutsamling
Han har vært på Ustaoset så ofte han har kunnet siden han var bitteliten. Og han har skrevet dikt omtrent like lenge. Nå er diktene til Leif Kahrs Jæger endelig kommet mellom stive permer.
Leif Jæger (55) kan mye rart. Han kan spille, han kan male, og han kan skrive dikt. I 2012 hadde han sin første separatutstilling, og nå debuterer han med diktsamlingen Under Skarven – over hverdagen på Bodoni forlag.
Under Skarven består av 48 dikt fra forfatterens nærmiljø på fjellet. Om naturen, familien og livet på og under Hallingskarvet. I tillegg prydes boken av et lite utvalg av forfatterens egne malerier fra samme område.
Men egentlig er han advokat. Når han har tid. For det er mye som skal gjøres før han går på jobben i Bergen sentrum. Han er stadig på Ustaoset og han er ute på ski lenge før småfuglene har stått opp, også i traktene rundt Bergen. Han har sittet i styret i Norges skiforbund i mange år og reiser mye med telemarkski i bagasjen. I tillegg skal det skrives, males og spilles.
– Det er advokat jeg er. Alt annet er bare hobby, sier Leif Jæger. – Jeg har så mye jeg gjerne skulle ha gjort. Det med malingen … jeg hadde så lyst til å gjennomføre det. Lage en egen utstilling. Nå er det gjort. Det var det samme med skrivingen. Jeg har lenge hatt lyst til å gi ut en diktsamling. Omsider valgte jeg et smalt format, dikt skrevet fra Ustaoset – for alle dem som verdsetter livet i fjellet. Nå er det også gjort, og det føles som en lettelse, smiler advokaten, som også er styreleder i Fortidsminneforeningen og bruker mye tid på det. For ham dreier det meste seg om å bevare. Enten det er klassiske dikt, telemarksvingen, eller uberørte landskaper og kulturarv under press.
Pendelen
Diktene til Leif Jæger er skrevet på rim og rytme, og språket er konservativt, for å si det pent. Det er ”nu” og ”efter” og ”juletrehugst”, og mange vil si formen kler innholdet. Og alt er selvfølgelig bevisst.
– Det klassiske diktet har et fortrinn fremfor det moderne, sier Leif Jæger. På sitt beste har det både melodi og innhold. Jeg husker ikke om det var Asbjørn Aarnes som sa det først, men jeg tenker meg i hvert fall alltid et klassisk dikt som pendelen i et gammeldags veggur. Pendelen svinger mellom klang på den ene siden og mening på den andre, mellom det musikalske og det innholdsmessige. Det er et fint bilde, synes jeg.
– Noen poetiske forbilder og inspirasjonskilder?
– Hmmm. Det er mange egentlig. Wildevey. Welhaven. Og selvfølgelig André Bjerke. Han er en poesiens mester med en leken tilnærming til både språk og rim. En formfullendt dikter, sier Leif Jæger.
– Blir det flere diktsamlingerr?
– Jeg skriver dikt over alt hele tiden, jo tettere program, desto mere skrives det, det er min store avkobling. Det har vært en langvarig drøm som nå er oppfylt. Kanskje blir det med dette, men du vet aldri.
Det vi helt sikkert vet er imidlertid at Leif Jæger setter kursen mot Ustaoset igjen så fort helgen nærmer seg. Der har han sitt paradis, og der, under Skarven, ble diktene i debutsamlingen til. Som dette lille fra en morgenstund i hytten.
Under dynen
Våkne til voldsom og isende vind
Og vite den kommer nok aldri hit inn
Ikke stå opp, men ligge og lytte
Kjenne gleden ved påske i hytte
Tenke tilfreds: jo, vårt eneste kall
Er at vi absolutt ingenting skal
