Hundre år siden skuddene

Mens vi i Norge fokuserer på Grunnlovsjubileet, er resten av Europa opptatt av en helt annen markering. Her er noen gode bøker om 1. verdenskrig.

«Krigen som skulle ende alle kriger» har gitt næring til flere litterære klassikere og inspirert filmskapere. Men det er ikke mange spor av WW1-markering i norsk bokhandel.

En av de blodigste konfliktene i verdenshistorien startet for 100 år siden i dag, 28. juni 1914. Skuddene i Sarajevo var begynnelsen på en krig der gammeldags krigføring barket sammen med den nye verdens teknologi og idealer, og i stor grad har formet den verden vi lever i.

 

1814-fokus

En runde hos Oslo-bokhandlerne viser at det er grunnlovsjubileet som gjelder. En behjelpelig, historieinteressert medarbeider kan fortelle at utvalget av 1. verdenskrig-litteratur fremdeles er særdeles mangelfullt, og det ikke er nyutgivelser å nevne i sammenheng med jubileet for verdens mest blodige konflikt. En spørrerunde hos andre bokhandlere gir det samme inntrykket: bøker om den store krigen er for spesielt interesserte, i motsetning til bøker om 1814 som «alle» spør etter.

Kanskje er det til å forstå at nasjonal stolthet og jubileum ligger hjerte og hode nærmere enn en krig hvor vi forholdt oss nøytrale. Men i den store historiske sammenhengen laget ikke 1814 like store ringer i vannet for verdenssamfunnet som første verdenskrig, og året 1814 er i dag ikke mer enn statistikk utenfor Skandinavia.

 

Enorme ringvirkninger

Første verdenskrig skapte derimot enorme ringvirkninger. Hadde ikke Franz Ferdinand blitt skutt i Sarajevo på den skjebnesvangre sommerdagen, ville neppe Hitler kommet til makten, og Sovjet og USA hadde ikke krasjet sammen i den kalde krigen – for å dra noen lange linjer. Selv om vi i Norge forholdt oss nøytrale, forhindret det ikke at ettervirkningene traff oss med full kraft tjue år senere.

I anledning 100 årsdagen for begynnelsen på første verdenskrig, presenterer vi noen bøker og filmer det kan være verdt å lese eller se, hvis du vil oppdatere deg på Den store krigen.

 

Ernest Hemingway: Farvel til våpnene  (A farewell to arms, 1929)

For Hemingway var hans involvering i første verdenskrig skjebnesvanger, men for den litterære verden var det en gave. Han ble den store talsmannen for «the lost generation» – generasjonen av krigens overlevende som følte en håpløshet og forvirring i årene etter fredsslutningen. Denne romanen gjorde folk oppmerksomme på krigens lidelser, og satte krigen i et nytt lys. Boken, som senere er utropt til et mesterverk, ga et godt innblikk i de psykiske og fysiske påkjenningene soldatene følte både under krigen og i ettertid. Dette var en av de første romanene som virkelig viste hvor meningsløs første verdenskrig var, og grunnet Hemingways personlige involvering i krigen gir den et svært detaljert bilde av soldatlivet, som kan være relevant selv i dag. Anbefales på det sterkeste!

(Norsk oversettelse: Herman Wildenvey, Gyldendal 1930)

 

 FarvelTilVapnene  Fuglesang

 

 

Sebastian Faulks: Fuglesang (Birdsong, 1993)

Sebastian Faulks episke verk har allerede blitt en klassiker. I skyttergravenes helvete befinner det seg overraskende nok en kjærlighetshistorie. Romanen omhandler livet til en engelsk soldat både før, under og etter krigen, og hans barnebarns søken etter å finne ut mer om sin bestefars opplevelser under krigen. Romanen viser hvordan vi alle er og blir påvirket av den store krigen. Romanen er ikke først og fremst en romantisk fortelling fra «krigens dager», dette er kun på overflaten, men romanen beveger seg forbi dette og inn i den mørke virkeligheten til soldatene i ingenmannsland. Faulks beste roman. 

(Norsk oversettelse: Kjell Olaf Jensen, Schibsted 2007)

 

Erich Maria Remarque: Intet nytt fra Vestfronten (Im Westen nicht Neues, 1929)

En sterk skildring av soldatenes redsel for både krigen og et liv uten uniform. Denne romanen er skrevet i samme stilsjanger som Farvel til våpnene, da også den ble skrevet av en tidligere soldat. Men ettersom forfatteren Erich Maria Remarque var tysk soldat under krigen, gir det et ganske annerledes bilde enn det Hemingway maler. Denne boken vektlegger soldatenes sinnsforandring, hvordan det sakte men sikkert går opp for frontsoldatene hvor unødvendig det hele er. Den skildrer soldatenes daglige psykiske helvete ved fronten, med daglige bombardementer og svært kummerlige forhold. Selv tittelen på boken forteller mye om bokens innhold og krigens gang. Intet nytt fra vestfronten viser til ideen om stagnasjon, og en mangel på forandring – både i krigsbedrifter og soldatenes forhold.

(Norsk oversettelse: Ragnar Kvam, Gyldendal 1955)

 

Sébastien Japrisot: En langvarig forlovelse (Un long diamache de fiancailles, 1995)

En kjærlighetshistorie i katastrofens tid. Denne boken viser desperasjonen til soldatene ved fronten og de etterlates desperate jakt etter svar. Boken forteller historien til en kvinne, i søken etter sin forlovede som forsvant i krigen. Svaret hun får fra offisielt hold er at han «falt for fedrelandet». Denne sterke kjærlighetsromanen viser at det som ved fronten betegnes som forræderi og feighet, kun er menneskelige instinkter og at de unge soldatene under krigen vanskelig kunne lastes for sitt desperate ønske om å slippe vekk fra de psykiske påkjennelsene i skyttergravene og den overhengende tanken om en grufull død.

(Norsk oversettelse: Kjell Olaf Jensen, Arneberg Forlag 2005)

 

Christian Carion (regi): En dag uten krig (film, 2005)

Soldater er fremdeles kun menn. Slik kan man oppsummere denne filmen fra 2005. En dag uten krig viser de medmenneskelige sidene i verdens blodigste konflikt og er basert på en faktisk, surrealistisk hendelse. Julaften 1914 inngikk franske, tyske og skotske soldater ved fronten våpenhvile for en kveld, og feiret jul sammen. Dette var en særdeles straffbar handling, men viser at soldater fremdeles er mennesker – også i et spill hvor man er brikker i sine regjeringers taktikk. En nydelig film, som anbefales for alle – selv om det kanskje passer bedre å se den i juletider.

 

 untitled  FollettKjempenesFall

 

 

Ken Follett: Kjempenes fall (Fall of Giants, 2010)

Et epos i russisk tradisjon, fra en britisk krimforfatter.  Folletts slektskrønike skildrer alle sosiale aspekter ved krigen. Vi følger familier fra alle de involverte land i krigen og deres skjebner. Denne boken er en romantisk roman, thriller og krigsberetning på en gang, og har alle ingredienser for å bli en klassiker. Vi følger ikke bare krigen, men også hvordan samfunnet fortoner seg for de sivile; kvinnenes kamp, den russiske revolusjon, hverdagslige problemer. Omfattende bruk av historiske fakta i fortellingen, og faktiske historiske skikkelser lever i harmoni med de fiktive og fargerike karakterene. I denne romanen er historien mer som et fantastisk bakteppe, heller enn å dominere hele handlingen. Anbefales.

(Norsk oversettelse: Dag Heyerdahl Larsen, Cappelen Damm 2010)

 

Michael Morpurgo: War Horse­; Krigshesten (War Horse, 2007)

War Horse ble gjort kjent som den filmen som fikk Kate Middleton til å gråte. Opprinnelig en ungdomsbok, men også en roman som skildrer slagmarkens grusomheter. Disse grusomhetene blir fortalt gjennom hesten Joeys øyne. Denne vinkelen gir boken et objektivt, nyansert bilde av menneskene i krigen ettersom hesten er nøytral og kun et redskap for menneskenes krigsbedrifter. Denne «barnlige» måten å skildre grusomhetene på gir også mulighet for å skildre de menneskelige glimtene i en forferdelig hverdag. Boken anbefales særlig til ungdom, men kan også fint leses av voksne. Filmen derimot, er et annet kapittel.  Det påstås at det verste en kan vise barn er dyr som dør på film, men denne filmen er bevis på at dette også gjelder for godt voksne.

(Norsk oversettelse: Marie Dal, Cappelen Damm 2012. Film: War Horse – regi: Steven Spielberg, 2011)

 

(Hovedmotiv: Scene fra filmen og  TV-miniserien Birdsong)

 

 

0 Delinger