SAKLIG: – Tror hun ville vært sjokkert over at rettigheter kjempet frem gjennom generasjoner, reverseres, sier Hege Duckert, som er aktuell med biografien om Katti Anker Møller.
Katti Anker Møller kalles i en ny bok for «den viktigste kvinnesakspioneren mange aldri har hørt om». Forfatter Hege Duckert tror det er fordi hun gikk litt på tvers.
– Det er fortsatt sånn at kvinners historie er underfortalt. Dessuten gikk Katti Anker Møller litt på tvers, forklarer Hege Duckert:
– Hun støttet kvinnesakspionerene i kravet om utdannelse og selvstendig arbeid, men mente at disse rettighetene ikke hadde noen praktisk betydning dersom man gikk gravid hele tiden. Noen av rettighetene hun kjempet for, som selvbestemt abort, ble først oppnådd lenge etter at hun døde.
– Ville vært sjokkert
I biografien Katti Anker Møller – Å bestemme over livet (Kagge) skildrer hun livet og virket til kvinnesaksforkjemperen – og overklassekvinnen – som levde fra 1868 til 1945. Og som blant annet uttalte: «Grunnlaget for all frihet er råderett over egen kropp og hva i den er. Det motsatte er en slaves tilstand».
For Anker Møller var den første som ville ha abort avkriminalisert. Allerede i 1913 foreslo hun dette, og utdypet det to år senere i foredraget «Moderskapets frigjørelse».
– Spørsmålet er blitt nyaktuelt, blant annet i lys av det som skjer i dag i USA. Noe vi kan lære av dette?
– Ja, at alle rettigheter er kjempet fram, og at man ikke skal tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv. Jeg tror hun ville vært sjokkert over at rettigheter som ble kjempet fram gjennom generasjoner, reverseres, som i USA. Hun ville nok minnet oss om at vi som er privilegerte må gå foran, heve stemmen og ikke gi opp.
Lapper til fremtidens leser
Det viktigste vi bør vite om Katti Anker Møller er dette, sier hennes nyeste biograf:
– At hun kjempet for alle kvinners rett til å bestemme over livet og likestilling mellom alle barn, uavhengig av foreldrenes stilling. Det virker selvfølgelig i dag, men var ytterst radikalt i begynnelsen av forrige århundre.
Også tidligere er det skrevet biografier om Katti Anker Møller, som selv aldri skrev en selvbiografi. Datteren Tove Mohr skrev en i 1968, og så sent som i 2021 kom det en ny bok.
Hege Duckert dykket ned i et rikt kildemateriale om sitt objekt. 37 esker med brev, dagbøker, foredrag og avisutklipp på Nasjonalbiblioteket. Blant dem dukket noe helt spesielt opp: Små lapper stukket inn i dagboken, inn i brev, der den eldre Katti Anker Møller forklarte sin egen fortid.
– Jeg er ikke spesielt overtroisk, men det var unektelig en spesiell opplevelse å sitte med brevene hennes og finne lapper til meg selv, altså til en leser i fremtiden. En stor, rørende og litt forvirrende gave, karakteriserer Duckert lappene som, og legger til at hun fant mange kilder som ikke har vært brukt før.
– Det ga meg et litt annerledes bilde av henne.
Ingen hjelp
Det virker tilsynelatende fjern, den hverdagen som skildres. Der Kattis mor Mix Anker gikk i angst for nye graviditeter etter å ha født 10 barn. I Duckerts bok hintes det om at hun fikk tips om barnebegrensning av selveste Bjørnstjerne Bjørnson. Kan vi forstå denne angsten i dag?
– Vi kan kanskje forstå angsten, men ikke konsekvensene, svarer forfatteren:
– Hvis du ble gravid uten å være gift på slutten av 1800-tallet ble du utstøtt, foraktet og arbeidsledig. Hvis du ble gravid med ektemannen for tiende gang, og ikke hadde råd til mat og klær til alle barna, var det ikke noen velferdsstat som hjalp deg, sier Duckert og funderer:
– Kan vi overhode forstå fortidens mennesker? Det er et stort spørsmål. Det hjelper i hvert fall å sette seg inn i forholdene de levde under, se på normer og holdninger, vise fortolkningsvilje og empati.
– Hun sto så alene
Samtidig mente Katti Anker Møller at «Kvindens vigtigste yrke er morsarbeidet». På spørsmål om hun tror det er derfor hun ikke er løftet frem av kvinnebevegelsen, svarer Hege Duckert:
– Mange av kvinnesakspionerene var ugifte og barnløse, fordi det ikke gikk an å kombinere barn og jobb. Noen syntes nok det var provoserende at hun argumenterte for bedre opplæring i husstell og «morsarbeid». Men hun opprørte langt flere med å hevde at kvinner burde få lønn for å sette barn til verden, lenge før vi fikk barnetrygd.
Det førte til at Katti Anker Møller ble latterliggjort i sin egen samtid, noe som gjorde inntrykk på Hege Duckert.
– Ettersom jeg leste om hvor massiv motstand hun møtte, skjønte jeg mer av hva kampen må ha kostet, og hvorfor hun sto så alene, sier Duckert, som avslutter boken med passasjen:
«For Katti Anker Møller var det vissheten om at hun kunne gjøre noe, som fikk henne til å trosse sin naturlige sjenanse og ta opp kampen for andre kvinner og deres barn. Hun hadde ikke behøvd å gjøre det. Hun kunne levd et stille liv på det vakre godset. Men hun gjorde det likevel. For Katti Anker Møller var det verdt å stå i stormen for at alle kvinner skulle få den viktigste av alle rettigheter: å bestemme over livet».
