– Et grusomt stykke norgeshistorie

–Det er en utrolig liste med historiebøker, den beste noensinne. Det var forlagsdirektør Einar Ibenholts budskap til forsamlingen, da Gyldendal presenterte sin høstliste i dag.

En av disse er ført i pennen av Marte Michelet: –Vi må aldri glemme, har det vært sagt igjen og igjen og igjen. Likevel altfor lite gjort for å huske før det var for sent, forteller Michelet, som har skrevet Den største forbrytelsen – om ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust.

Grusomt kapittel

26. november 1942 føres 532 norske jøder om bord i transportskipet DS «Donau». Nesten alle mister livet i de tyske konsentrasjonsleirene.

–Høsten 1942 bestemte det tyske okkupasjonsregimet seg, i samarbeid med norske myndigheter, for at tiden var kommet for å utslette de norske jødene. Dette er et av de mest dramatisk og grusomme kapitlene i norsk historie. Likevel mangler boken om det norske Holocaust, sier Marte Michelet. –Mitt utgangspunkt har vært å gi en grundig og helhetlig fremstilling.

Rammet av Holocaust

–Jeg valgte å følge familien til en av de beste norske bokserne på 30-talllet, Charles Samuel Braude. En helt vanlig norsk-jødisk familie uten særlig mye penger, bosatt i det nærmeste du kom jødekvarter i Norge: de grågrimete bygårdene i Hausmannskvartalene og de gamle tømmerhusene  i området nederst på Grünerløkka, forteller Michelet. –Alle de seks i Braude-familien på forskjellige måter ble rammet av Holocaust: Flukt, internering, deportasjon til Auschwitz.

Følger to gjerningsmenn

–Jeg følger også to gjerningsmenn: Den norske nazisten Stian Bech jr. i det norske statspolitiet, frontkjemper og sønn av en antisemittisk høyesterettsadvokat. Han blir sendt ut i de dramatiske oktober- og november-dagene for å hente, arrestere og rane jødiske innbyggere. Og jeg følger SS- offiseren Wilhelm Wagner, som var ansvarlig for jødespørsmålet i det tyske sikkerhetspolitiet i Norge. Wagner ble sendt hit for å kartlegge de norske jødene – hvem de var, hvilke posisjoner de satt i, hva de hadde av eiendom – og å forberede tilintetgjørelsen av dem. Ingen av de to var i det aller øverste sjiktet i okkupasjonsregimet i Norge, de var tjenestemenn. Samtidig: Tjenestemenn som dem gjorde Holocaust mulig.

Det var folksomt på dagens Gyldendal-presentasjon.

Møysommelig puslespill

–Ingen av dem jeg skriver om er i live i dag, og de har etterlatt seg få skriftlige kilder, sier Michelet. Hun kan berette om et møysommelig arbeid, med mye tid i arkiver for å pusle sammen bitene – noe i Tyskland, noe i Norge.

–Noen spør kanskje om vi trenger å terpe på dette 70 år etter? Og mitt svar på det er: Ja, fordi det er kommet så mye ny informasjon.  I Norge kan vi dessverre ikke snakke om noen virkelig god Holocaust-forskning før de siste par tiårene. Veldig lenge var jødene ikke en del av norgeshistorien eller noe norske akademikere brydde seg om. Det har heldigvis endret seg. Nå ligger mer til rette for å kunne gå inn i forskningen og lage en ny og helhetlig fortelling, sier Marte Michelet.

Må aldri glemme

–«Vi må aldri glemme», har det vært sagt igjen og igjen og igjen. Likevel altfor lite gjort for å huske og å dokumentere før det var for sent. I arbeidet med boken har det vært fortvilende hele tiden å møte: «Han og han skulle vi ha snakket med, men han er dessverre død,» sier Michelet. Hennes motivasjon har sitt utspring i hendelsene 22. juli, og en påfølgende trang til å finne røttene til norsk høyreekstremisme og utgangspunktet for etniske konspirasjonsteorier. En søken hun mener er svært viktig:

–For å sitere Gunvor Hofmo: «Om vi i glemsel går: Det er asken deres vi trår.»

Forbløffende rikdom

Også Anette H. Storeide tar for seg et kapittel norsk krigshistorie: Norske krigsprofitører. Nazi-Tysklands velvillige medløpere. Hvor går grensen mellom det å holde industrien i gang og det å hjelpe fienden, spør Storeide.

–Det er en historie med verken skyldige eller uskyldig, handlinger som var verken svarte eller hvite, og hvor mange ble forbløffende rike, sa Einar Ibenholt da boken ble presentert i dag.

Dovre faller

Gyldendal-høsten byr også på et annet, helt spesielt historieprosjekt: Dovre faller. Norge 1814–2014. Dette er en rabulistisk norgeshistorie sett nedenfra. Bak prosjektet står Espen Søbye, Harald Berntsen, Kjartan Fløgstad og Jon Langdal.

–Jeg vil gjerne understreke at det var denne kvartetten som kom til oss med prosjektet. Internt kaller vi dem The Travelling Wilburys, for det er definitivt en supergruppe i norsk litteratur. Her er det kanter og egger, og det har blitt en helt annerledes vinklet historiefortelling, kunne Einar Ibenholt berette.

 Annerledes-bok fra Espedal (Foto: Dag Knudsen / Gyldendal)

Annerledes Espedal-combo

Fra den skjønnlitterære bokhøsten kan Tomas Espedals allerede mye omtalte combo-prosjekt av fotobok og roman, Mitt privatliv. Johann Harstad kommer med romanen Rothkodager, mens Harpesang er Levi Henriksens ferske utgivelse. Det er også knyttet store forventninger til Lars Myttings Svøm med dem som drukner, som er rett rundt hjørnet.

På krim-siden kan nevnes Olav W. Rokseths Broren, Eirik Wekres Fuglefangerne og Thomas Engers Våpenskjold. I oktober er det klart for Gunnar Staalesens Ingen er så trygg i fare og Merete Junkers Venuspassasjen. I tillegg kan forlaget presentere en svært fyldig liste med oversatt krim.

«Den perfekte boken»

Under dagens høstpresentasjon gjorde Einar Ibenholt noen djerve kåringer, også på barne- og ungdomsboksiden, som: «Høstens vakreste bok» (Lisa Aisatos En fisk til Luna) og «Høstens perfekte bok» (Arne Svingens Primitive pungdyr) og «Høstens sikreste selgere»: Jørn Lier Horsts Detektivbyrå nr. 2-serie og Pinglen, hvor bok nummer ni er under oppseiling.

–Vi solgte over 200 000 i fjor av disse to seriene i fjor, kunne Ibenholt berette.

Han plasserte også et stort utropstegn ved John Green (Faen ta skjebnen / The fault in our stars) og hans ungdomsroman En overflod av Katheriner.

Mat med skruknotter

Du forlater ikke bordet sulten etter denne Gyldendal-høsten heller: Blant et vell av matbøker finner vi mamma’n til Mats (Møller Dæhli), Mette Møller, som har laget bok om Fotballmat – Mat for deg som trener.

Vi kommer ikke rundt Gyldendals – og Norges – ubestridte matdronning Ingrid Espelid Hovig. Nå skal årets 90-åring hylles med (ja, nettopp) 90 retter til Ingrid Espelid Hovig, som Arne Hjeltnes har samlet inn fra en rekke av våre mesterkokker. Vi ser slett ikke bort fra at den kan havne under mange juletrær når den tid kommer.

(Hovedbilde av Marte Michelet, foto: Jørn H. Moen / Gyldendal)