"Postkort fra Hellas" passer best i en solseng med en iskald Mythos. Eller på mørke høstkvelder, når du lengter tilbake.
Den britiske forfatteren Victoria Hislop slo gjennom med et brak i 2005, med den internasjonale bestselgeren Øya. Bokens hovedtema var leprakolonien Spinalonga, på en øy utenfor Kreta, der syke fra hele Hellas ble plassert helt fram til 50 tallet. Mange Kretaturister på feriestedet Plaka, har lagt inn et besøk til den bittelille forlatte øya, etter å ha lest romanen.
Noen år etter fulgte Hislop samme «oppskrift» med romanen Hjemkomsten, der vi igjen følger en ung britisk kvinne på en reise som vil forandre hennes liv, med parallellhistorie lagt til den spanske borgerkrigen. Ikke fullt så vellykket.
Siden har Hislop vendt tilbake til Hellas, gang på gang, også i sin siste roman.
Med eselører og rifter
Historien i Postkort fra Hellas (Cartes Postales from Greece) begynner i London der Elli Thomas lever et kjedelig liv, med en uinteressant jobb, i en trist kjellerleilighet. Drømmen om storbyen er på ingen måte oppfylt. Men, plutselig begynner vakre postkort fra forskjellige steder i Hellas å dumpe ned i postkassen. Kortene er adressert til «S. Ibbotson», trolig en av de mange tidligere leieboerne, og er kun underskrevet med bokstaven «A».
Victoria Hislop:
Postkort fra Hellas
Vigmostad & Bjørke
436 sider
Lene Stokseth
Kortene viser knallblå himmel, like blått hav, hvitkalkede hus, rosa Bougainvillea, og er fra steder med vakre og fremmede navn som Nafpaktos, Methoni, og Kalamata.
«De hadde eselører og rifter og var nesten uleselige da de kom, som om de hadde ligget i noens baklomme gjennom hele Europa. En gang eller to så det ut som om blekket var blitt vasket bort av regn, vin eller kanskje til og med tårer. Her og der var de bleket av solen, og de falmede poststemplene vitnet om at reisen ofte hadde tatt mange uker.»
Den mystiske «A»
Ellie blir stadig mer oppslukt av kortene og av Hellas, og bestemmer seg for å reise dit for å oppleve noe av stemningen den mystiske «A» beskriver. På avreisedagen finner hun en pakke adressert til den tidligere leieboeren, og tar den med seg. En slitt blå skinninnbundet dagbok.
Så tar historien en ny vending. Det viser seg at den mystiske «A» er historikeren og forskeren Anthony Brown. Dypt ulykkelig innser han at hans engelske kjæreste aldri kommer til Kalamata Airport, som planlagt. Etter å ha ventet forgjeves i flere dager, og ringt uten svar, bestemmer han seg for å bli i Hellas på ubestemt tid, i alle fall så lenge forskningsmidlene rekker.
På hans roadtrip rundt på Peloponnes, møter han en rekke grekere som deler sine historier. Alt skrives ned i dagboken, ispedd hans egne betraktninger over stedene og menneskene han møter. Slik leger han sin egen kjærlighetssorg, og slik deler han sine opplevelser med sin tidligere kjæreste.
Gode glimt – skrantende roman
Victoria Hislop har en genuin interesse for Hellas, gresk historie og landets nåværende situasjon. Mange av historiene tar for seg gresk mytologi, overtro, skikker og folklore. Vi møter alt fra høyt utdannede greske ungdommer uten framtidshåp, med et stort raseri over korrupte politikere, til historier om blodhevn, forlatte landsbyer, tysk og tyrkisk okkupasjon, og juntatid.
Hislop gir mange hellaselskere etterlengtet kunnskap, og et glimt inn i landets fascinerende historie. Som enkeltstående små skisser fungerer fortellingene, det er romanens ramme som etter hvert framstår problematisk og for oppstykket. Ellie mistes helt av syne, hun dukker opp igjen bare en gang eller to senere i historien.
Hislop har i flere intervjuer sagt hun ønsker å skrive om dagens Hellas, både de mørke og lyse sidene. Boken er en kjærlighetserklæring til landet der hun elsker varmen, landskapet, lyset, havet, maten og menneskene. De vakre bildene i boken løfter historiene. Postkort fra Hellas er allerede på bestselgerlistene, og for Hellas-elskere er det bare å lukke øynene og igjen høre lyden av cikader og dønninger mot stranden.
KARI BIRKELAND
(Foto: Vigmostad & Bjørke)
