Ønsker ingen Stieg Larsson-reprise: Jørn Lier Horst har sikret seg mot litterært tyveri etter sin død.
– Jeg tror denne saken vil skape en helt annen bevissthet hos dagens forfattere i forhold til hvordan de vil sikre seg mot litterært tyveri, sier Jørn Lier Horst.
De siste dagenes bråk rundt Stieg Larssons død og forvaltningen av hans forfatterskap, gjør også dagens forfattere seg noen tanker rundt sine egne manus og rollekarakterer. Tirsdag slapp Norstedts Förlag nyheten om at Daniel Lagercrantz skal forfatte en fjerde og frittstående bok om Stieg Larssons radarpar Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist. Dette grepet har skapt sterke reaksjoner fra flere forfattere.
– Vil ikke snyte leserne
– Selv har jeg inngått en dødspakt. Jeg har jo til enhver tid uferdig og upubliserte materiale liggende og jeg vil ikke tenkt å snyte leserne mine for en god historie, selv om jeg går i graven, sier Jørn Lier Horst. – Før jeg starter skrivingen, har jeg alltid utarbeidet et synopsis. Så historien er jo der. Hvis jeg er nesten ferdig med et manus, eller i hvert fall er kommet meg et stykke over halvveis, vil jeg gjerne at boken skal fullføres. Det handler om at det vil være fint at det blir bok av et manus jeg har lagt mye jobb i, og det handler om at jeg har et forsørgeransvar.
Hvordan skjer dette rent praktisk?
– Rett og slett ved at kona har fått instrukser om fremgangsmåte og om hvem som skal kontaktes. Så får det være opp til henne og forlaget å fullføre dette.
Og da har du blinket deg ut en eller flere ønskeforfattere?
– Nei, jeg har ikke det. Det får bli opp til kona og forlaget å enes om en god forfatter til å gjøre den jobben.
– Trist sak
Lier Horst understreker at pakten kun gjelder manus han er i gang med:
– Denne pakten gjelder fullføring av arbeid jeg eventuelt er i gang med når jeg dør. Den gjelder ikke utnyttelsen av etterforsker William Wisting eller andre romanskikkelser til nyskrevne bøker.
Han har liten sans for planene om den fjerde Blomkvist og Salander-boken: – Det er en trist sak. Og den blir ekstra trist når man kjenner striden rundt hvem som er de rette til å ivareta den litterære arven etter Stieg Larsson.
