– Hvilken utgiver som står bak boken er egentlig irrelevant for litteraturen og for leserne, sier Kari Møller, som hevder at Bokklubben velger bøker uavhengig av forlag.
Både storforlag, bokhandelkjeder, strømmetjenester og bokklubber har vært i skuddlinjen i det siste på grunn av beskyldninger om misbruk av eiermakt. Direktør i Bokklubben, Kari Møller, føler seg ikke truffet av kritikken:
– I våre bokklubber har vi full redaksjonell frihet, som betyr at vi kan anta bøker fra alle forlag, sier Møller, og legger til: – Vi har stor kontakt og møtevirksomhet med alle forlag. Så det er en praksis som er forankret i at vi tar inn bøker fra andre forlag.
Fra 70 til 55 prosent
I tillegg til de to hovedeierne, Aschehoug og Gyldendal, er også flere andre forlag som er med på eiersiden, som Aschehoug-eide Oktober, Gyldendal-eide Tiden og Kolon, og minoritetseier Pax.
– Jeg har sett på tall i 2017 og hittil i 2018, som jeg mener er representative. Hvis jeg tar med alle eierforlagene var 70 prosent av bøkene i Nye Bøker i fjor fra eierforlagene, og altså 30 prosent fra de øvrige – som Cappelen Damm, Samlaget, V&B og andre. Hittil i 2018 er de samme klubbeierne representert med 54,5 prosent, mens de andre har økt sin representasjon til 45,5 prosent, og vi har eksempelvis hatt mange hovedbøker fra Cappelen Damm.
Hvis vi kaster et blikk på Bransjestatistikken for 2017, ser vi at Bokklubbens eierforlag nærmest har en totaldominans innenfor norsk skjønnlitteratur for voksne, med en markedsandel på 74 prosent. Cappelen Damm er med side 42 prosent den ubestridte nummer 1 innenfor oversatt skjønnlitteratur.
– Boken er avgjørende
Kari Møller mener at det er bøkenes kvalitet og salgbarhet som skal gjøre utslaget:
– Vi bryr oss ikke med forlagsrepresentasjon. Det er boken selv som er avgjørende. Utgiver er egentlig irrelevant for litteraturen og for leserne, og for oss. Og da vil vi normalt ha fordeling hos oss som jeg vil tro er i tråd med markedsandelene forlagene har i de ulike boksegmentene. I vårt tilfelle er eierforlagene våre store, og de vil derfor ha en høy andel bøker, og de som er mindre vil kanskje ikke være representert. Cappelen Damm har hatt mange hovedbøker hos oss i fjor og i år, selv om de er våre eieres største konkurrent.
– Innenfor krim og spenning utgjorde eierforlagenes andel 57 prosent, mens andre forlag altså utgjorde 43 prosent. Hittil i år er fordelingen akkurat 50/50.
– Representative tall
– Når det gjelder Bokklubben Fakta, altså sakprosabøker, så er dette et segment hvor våre eierforlag ikke er så dominerende i markedet. I 2017 var 50 prosent av bøkene fra eierforlagene. Hittil i 2018 er eierforlagene våre representert med 40 prosent, mens øvrige utgjør 60 prosent.
Skjeler vi til Bransjestatistikken for for 2017, har Bokklubbens eierforlag totalt 23 prosent markedsandel innenfor norsk sakprosa. Det er ikke stort mer enn Cappelen Damm og Kagge/Stenersens har hver for seg. Dermed ser det ut til at Bokklubben «overscorer» på sakprosa i egne klubber, mens man «underscorer» på skjønnlitteraturen.
– Vil variere
– Disse tallene er representative for de siste fem årene, men det vil selvsagt variere underveis. Det er helt avhengig av hva forlagene har på sine lister. Og det vil være en viss variasjon i representasjonen avhengig av litterære segmenter forlagene er store innenfor. Cappelen Damm har en sterkere underholdningsprofil, og de har jo også klubber som i stor grad er tilpasset den utgivelsesprofilen. Aschehoug er stor innenfor det skjønnlitterære segmenter, og er derfor stor innenfor Bokklubben Nye Bøker. Uansett tar vi utgangspunkt i den enkelte boka, og ikke i forlaget eller eierskap, sier Kari Møller.
