– Har dere det moro så langt?

På selveste Halloween-kvelden var det duket for et av årets store litterære høydepunkter i hovedstaden. Margaret Atwood gjestet Norge, og Litteraturhuset i Oslo hadde for anledningen flyttet arrangementet til Operahuset.

Og det gjorde de lurt i.

Salen var fullstappet, og stemningen ble satt med arien Ev’ry moon I watch for blood fra operaen basert på Margaret Atwoods The Handmaid’s Tale.

Da legenden selv entret scenen, reiste hele salen seg i applaus – inkludert kronprinsen, som vi alle måtte reise oss for noen minutter tidligere. For kronprinsen var det av pålagt respekt. For Atwood var applausen en ren hyllest.

Heksejakt, Reagan og historiske perspektiv

På kvelden hvor det sies at sløret mellom vår verden og den åndelige er på sitt tynneste, var det kanskje passende at samtalepartner Karin Haugen, journalist i Klassekampen, valgte å åpne samtalen med et tema om heksene i Atwoods forfatterskap.

– Which one?, spurte Atwood, til latter fra salen.

Mary Webster var den utvalgte heksen – gjenstand for et dikt av Atwood og personen hun har dedisert The Handmaid’s Tale til.

– Jeg ble fortalt av min bestemor at vi var i slekt med henne. Og bestemødre er jo pålitelige kilder, det vet jeg selv nå som jeg er blitt en. Samtidig sa hun på mandager at vi var i slekt med Mary, mens på onsdager sa hun at vi ikke var det…

På 1600-tallet ble Mary anklaget for hekseri av det lille puritanersamfunnet hun tilhørte. Hun ble hengt, men overlevde. Deretter levde hun i ytterligere 40 år under navnet «Half Hanged Mary», som også er tittelen på Atwoods dikt om henne.

Atwood snakket om sin fascinasjon for puritanerne og hvordan hun inkorporerte elementer fra denne perioden i skapelsen av Gilead, det undertrykkende samfunnet i Handmaid’s tale.

– Jeg skrev Handmaid’s tale rundt da Reagan ble president, og han begynte nedbyggingen av The New Deal. Dette ledet til store ulikheter, og i samme periode bestemte det religiøse høyre seg for at de også ønsket makt. Jeg stilte meg derfor spørsmålet: Hvis USA skulle blitt et totalitært diktatur, hvordan ville det sett ut?

– Hvor langt på vei er USA til å bli Gilead?, spurte Haugen.

– De vil nok ikke brukt samme antrekk. Skjørtene ville vært lenger, sa Atwood.

Hun refererer selvsagt til de svært gjenkjennelige røde kappene og hvite kysene som tjenerinnene må bruke i Gilead. Antrekket har utviklet seg til et effektivt visuelt protestsymbol.

– Det er et umiddelbart gjenkjennelig symbol som passer perfekt inn i vår visuelle tidsalder. Det var ikke overraskende at bruken av kappene og kysene som et protestmiddel startet i Texas, der noen kvinner kledde seg som tjenerinner for å protestere da en gruppe menn i dresser skulle vedta en lov vedrørende noe de ikke har peiling på, nemlig kvinnekroppen. Antrekket er en svært effektiv symbolprotest som folk kan benytte seg av, uten å måtte lenke seg fast eller lignende. Bare ved å bruke dette antrekket kan man bli kastet ut av folkemøter og lovgivende forsamlinger, sa Atwood.

«I Told You So»

– Gilead i boken er basert på ideen om en dramatisk nedgang i fødselsraten, noe som er en faktisk realitet i dagens samfunn. I Gilead er dette fenomenet knyttet til mannlig infertilitet – et problem vi ser gjenklang av i vår egen tid. Når slike situasjoner oppstår, skaper det frykt og bekymring. Uten kvinner kan man ikke få barn, og uten barn finnes det ingen menneskehet. Dette gir fødsler en ny status, som noe som kan kontrolleres og pålegges kvinner. I Gilead blir muligheten til å få barn noe sjeldent og ettertraktet, og det er kun det øverste lederskapet som får tilgang til flere reproduksjonsmuligheter – slik som Elon Musk, sa hun, med et lite blunk til salen.

Atwood forteller at tanken om reproduksjon som en plikt, helt robbet for glede, er hentet fra puritanersamfunnet på 1600-tallet. Som hun selv oppsummerte: «Lukk øynene og ikke tenk».

– Alt i Handmaid’s Tale er forankret i virkelige hendelser og reelle holdninger som mennesker har hatt. Et eksempel på dette er Romania, hvor Ceaușescu innførte obligatoriske graviditetstester hver måned, og kvinner måtte svare for seg dersom de ikke var gravide. Dette viste seg å være en lite gjennomtenkt strategi, da barnehjemmene ble overfylt og unge mødre tok livet sitt i hopetall.

Haugen bemerket at mange i USA lenge tenkte slike ting ikke ville skje der. Men så ble abortlovgivningen endret gjennom opphevelsen av Roe v. Wade. Dagen dette skjedde, delte Atwood et bilde på Instagram der hun holdt opp en kaffekopp med teksten: «I Told You So.»

– Det var kanskje litt useriøst av meg, smilte Atwood.

Valget i USA: Atwoods dystopiske spådommer

Neste uke er det valg i USA, og Atwood er full av spådommer for hva som kan komme til å skje. Og de fleste er av det dystre slaget.

– Jeg har en rekke plotidéer til unge forfattere som de kan få gratis, spøkte hun, før hun presenterte sine ulike scenarier for hva som kan skje etter valget.

– La oss si at Harris vinner, og trumpistene forsøker å starte en borgerkrig. Det er flere faktorer som skiller seg fra situasjonen 6. januar 2021. For det første har Trump begått en taktisk feil ved å erklære at han planlegger å sparke alle generalene. Hvor mye støtte tror du han har i den leiren nå? I tillegg er Trump ikke lenger president; Joe Biden er den sittende presidenten når valgresultatene blir kjent. Den amerikanske høyesterett, i sitt ønske om å benåde Trump, har gitt presidenten utvidede fullmakter. Hva tror du Biden ville gjort dersom det oppsto tegn til borgerkrig? Mange ser kanskje på ham som en surrete gammel mann, men han har kompetente rådgivere, og Biden vil handle raskt for å stoppe en slik utvikling.

Men hva hvis Trump vinner?

– Her baserer jeg meg på historien, på hva som skjedde med det romerske imperiet, den franske revolusjonen og Hitlers tredje rike. Det vil oppstå en maktkamp mellom Vance og Trump – og jeg vedder på at Vance vil seire. Han vil plassere Trump på et pleiehjem, hvor han sannsynligvis vil tilbringe resten av sine dager i illusjonen om at han fortsatt er president. Vance er en opportunist og en smisker, så vi kan ikke forutsi hvordan hans presidentskap vil utforme seg eller hva han egentlig står for.

Men hva hvis Trump vinner maktkampen?

– Da vil han igangsette en hevntokt. Han vil opprette konsentrasjonsleirer for først å internere innvandrere, før han retter oppmerksomheten mot politiske motstandere. Før dette skjer, vil vi se en «Lange knivers natt», der han eliminerer rivaler innad i partiet og industriledere han ikke lenger har bruk for, som Elon Musk. Deretter vil han ta kontroll over kommunikasjonsmidlene og pressen.

Hun snur seg mot publikum:

– Har dere det moro så langt?

Karin Haugen trekker frem et sitat fra The Handmaid’s tale:

«Å ignorere er ikke det samme som ignoranse. Du må virkelig jobbe for det».

– Noen dager vil man bare ikke se, man vil bare ikke ta inn over seg den hjelpeløsheten man føler i møte med klimaendringer og den politiske situasjonen.