Håper dagene går i surr

Mina Lystad (Foto: Privat)

DAGENS SOMMERGJEST: Forfatter Mina Lystad håper dagene går i surr i sommerferien. Det blir nemlig ikke sommer for henne med mindre hun får en periode "der følelsen av tid opphører."

Mina Lystad er manusforfatter og journalist – og dessuten barnebokforfatter. Boken hennes Nørd (Aschehoug) ble blant annet nominert til ARKs Barnebokpris i 2018. Hun arbeider i disse dager i et vikariat i Gyldendals markedsavdeling. Sommeren skal tilbringes i Norge – og det med fraværsmelding på mailen.

– Hvor tilbringer du ferien? 

– I år hadde jeg egentlig innstilt meg på å være innenfor rekkevidde av hovedstaden på grunn av vaksinering, men så kom den fortere enn jeg trodde, så nå har vi hele Norge for våre føtter. Planen er å kjøre etter sola. Der det er finest vær, der finner du oss.

– Hva en god sommerferie inneholde?

– En periode der følelsen av tid opphører. Da dagene går i surr, og klokka blir helt uviktig. I tillegg må den inneholde mer tid ute enn inne. Uavhengig av vær. Etter halvannet år med syv timers teams-tsunami hver dag føles det mer nødvendig enn noen gang. Også må man bade hver dag, hvis ikke gjelds det ikke.

– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?

– Jeg ble vilt begeistra for Bjørn Hatteruds Mjøsa rundt med mor i år. Den er så god! Jeg plukket den frem og leste høyt fra den i tide og utide hjemme. Sånn er det jo med de beste bøkene, man vil dele dem. I tillegg vil jeg trekke frem Det er nok nå av Linn Stalsberg, selv om den ikke er fra i år.

– Øverst på sommerlista nå ligger Mine venner av Monica Isakstuen. Hun er en stor favoritt, så den har jeg spart som en gave til meg selv i sommer. Alle mine menn av Victoria Kielland er også med, i tillegg til Jonathan Saffran Foers klimabok, We are the weather.

– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?

– Tidligere har jeg nok hatt en tendens til å sjekke både titt og ofte, men jeg er så lei av skjerm etter dette halvannet året med pandemi, at i år blir det lett en fraværsmelding. Jeg skal se på folk, i levende live, rett i fjeset hele sommeren. Det blir veldig fint.

– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?

– Alt som minner om sommermat jeg vokste opp med, gir meg akutt sommerfølelse. Som et barn av 80 og 90-tallet innebærer det selvsagt ting som koteletter, maiskolber og potetsalat. Det smaker ferie, rett og slett. Hvis det er den voksne delen av meg selv som skal velge blir det sjømat. Kreps, krabbe, reker. Alt med skall.

– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?

– I år ville bordet blitt langt! Alle jeg ikke har sett på lenge skulle få plass. Gode venner, gøyale bekjente, tidligere kolleger, nye kolleger, alle skal med. Og ingen skulle gått hjem tidlig.

– Ditt beste ferieminne?

– Alle lange ferieuker på hytta i den svenske skjærgården. Vi var der fra start til slutt hvert år, feiret midtsommer med svenske naboer og sang Små grodorna av full hals. Siden ingen av de svenske barna vi lekte med forsto norsk, måtte vi bruke hele vokabularet vi hadde plukka opp fra Björnes magasin. Når sommeren nærma seg slutten tenkte både jeg og søstera mi på svensk. Da var det på tide å dra hjem.

– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?

– Alle de som klarer å overbevise noen til å plukke opp en bok istedenfor en skjerm fortjener en blomsterbukett synes jeg. Bokhandlere, lærere, bibliotekarer, litteraturhus, alle som prater om bøker. Heia!

– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?

– Jeg ville gitt en stor pengesekk til alle de som jobber med å få barn til å lese. Biblioteker, skoler, organisasjoner. Det er forbløffende hvor mye snakk det er om viktigheten av at barn leser, men hvor lite politisk vilje det er til å faktisk få det til. Verdien av å oppleve historier gjennom tekst du leser selv kan aldri erstattes av historier fortalt i andre former.

– I tillegg hadde jeg benyttet anledningen til å snike meg inn på kontoret til utdanningsministeren og kastet hele nettbrett-strategien til skolene i søpla. Barn trenger å lære seg å regulere bruken av skjerm, ikke å manøvrere selve skjermen. Hvis vi hadde luket ut skjermen i skolen hadde vi kanskje fått frigjort kapasitet til å gjøre noe med leselysten også. Vinn-vinn!

– Hvilken overskrift håper du å se på BOK365 til høsten?

–  «Alle er lei av internett – lesing av bøker eksploderer!»