VG: Lyrikksamlingen «Lyder jeg ikke kan høre» trekkes tilbake fra hyllene etter at forlaget ble gjort oppmerksom på flere likheter med andre forfatteres verk. Kritikere er uenige om alvorlighetsgraden.
– Gyldendal er blitt gjort oppmerksom på flere tilfeller av likhet mellom poeten Eirin Gundersens diktning og andre forfatteres verk, opplyser sjefredaktør Kari Marstein for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal Norsk Forlag til VG.
Dette fører til at alle de tre poesi-bøkene til forfatteren umiddelbart ble trukket fra markedet.
Gjør en totalgjennomgang
Forlaget bekrefter at de etter en rask sjekk har bekreftet likhetene: – Vi er i dialog med Gundersen og forsøker å skjerme henne så godt vi kan. Jeg kan ikke kommentere hva hun sier om dette, sier Kari Marstein til VG.
Gyldendal varsler at de nå gjør en totalgjennomgang av Gundersens forfatterskap:
– Vi tar dette alvorlig og det handler om diktsamlinger som er skrevet av andre norske forfattere, Vi har allerede vært i kontakt med noen av de aktuelle forfatterne, sier Marstein.
Lansering avlyst
Forlaget ber i en e-post om at det ikke publiseres ytterligere anmeldelser av Gundersens seneste utgivelse «Lyder jeg ikke kan høre». Diktsamlingen skulle ha blitt lansert torsdag denne uken, men arrangementet ble «avlyst på grunn av sykdom».
Gundersen debuterte i 2015 og har høstet gode kritikker, blant annet for sin forrige diktsamling Alt som ikke har blitt tjoret fast, som kretset rundt nordnorske sagn, myter, stormer, ulykker og forlis.
– Fornærmelse og overtramp
Lina Undrum Mariussen er en av forfatterne som opplever seg plagiert. Hun fikk Gundersens nyeste bok tilsendt i posten fordi hun sitter i programrådet til Nordisk poesifestival på Hamar. Da hun tilfeldig bladde i boka fant hun ifølge Klassekampen flere passasjer hun kjente igjen fra sin egen debutbok, Finne deg der inne og hente deg ut, som utkom på Oktober i 2011.
– Det var flere hele setninger og metaforer jeg har jobbet mye med, som var tilnærmet like eller helt ordrett gjengitt. Det opplevdes som et sjokk, en fornærmelse og et overtramp, sier Mariussen til avisen.
Hun tok kontakt med sitt eget forlag, som henvendte seg videre til Gyldendal. Ifølge Klassekampen skal også Janne-Camilla Lyster og Mona Vetrhus være blant dem som har funnet egne formuleringer og metaforer igjen i Gundersens bøker.
– Ut fra det jeg har sett så langt, kan man begynne å lese bøkene hennes som kollasjer over andres verk. Det er langt over grensen for hva man kan akseptere, sier Lina Undrum Mariussen til Klassekampen.
– Tynt argument
Klassekampens anmelder Hadle Oftedal Andersen er ikke like sikker på at dette er en plagiatsak. Han anmeldte Gundersens nyeste bok i Klassekampens bokmagasin forrige lørdag, og forteller at han kjente igjen referanser til Mariussen da han leste boka.
– Jeg så på det som akseptable intertekstuelle referanser til en kjent diktsamling, sier Andersen. – Jeg tenkte det var et uttrykk for at vi nærmer oss en tid folk siterer mer åpent og ordrett i stedet for å lage allusjoner som er vanskelige å se. Med forbehold om at jeg ikke vet noe om omfanget, og heller ikke har lagt merke til et utstrakt bruk av parafrasering av andre tekster, synes jeg dette virker som et tynt argument for å trekke Gundersens bøker fra markedet, sier Hadle Oftedal Andersen til Klassekampen.
Prosa-redaktør og litteraturkritiker Merete Røsvik lander på en annen konklusjon:
– Gundersen bruker identiske momenter og formuleringer. Jeg kan ikke se at hun tilfører noe eller vrir særlig på setningene. Hvis dette er gjennomgående i bøkene hennes, synes jeg det virker rimelig å trekke dem.
(Foto: Julie Pike / Gyldendal)
