Gyldendal-direktøren er stolt av hvordan forlaget har invitert inn store og små til sitt hundreårsjubileum. Han tror neste hundreårsjubileum vil bli preget av alle de dramatiske endringer bokbransjen opplever for tiden.
– Det har skjedd større endringer de siste ti årene enn i hele Gyldendals historie. Neste gang Gyldendal markerer sitt 100-årsjubileum vil de se tilbake på dette jubileet som en tid da bokbransjen opplevde de største endringene, sier administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag, Arne Magnus (65) til Bok365.
Gyldendal kan i år feire 100 år som norsk forlag, etter det store og dramatiske hjemkjøpet av aksjer fra Gyldendal i København i 1925. Forlaget har feiret med alt fra utgivelse av tidligere omstridte klassikere og lydbøker kun for strømming, til å besøke biblioteker og ha lesekampanjer i norsk skole. I høst skal de invitere publikum til feiring på Gyldendalhuset på Sehested-plass.
– Ambisjonen er å formidle at Gyldendal er en aktør som alle i Norge har et forhold til. Jeg synes arrangementskomiteen har fått til veldig mye for mange mennesker, sier Magnus.
Spår 100 år frem i tid
I anledning Gyldendals hundreårsjubileum har Bok365 oppfordret administrerende direktør i forlaget til by på sine refleksjoner om forlagsdriften i dag, samt å dra frem spåkula og filosofere om hvordan forlaget drives hundre år frem i tid.
– Kompetansen i et forlag i dag er mye bredere og helt annerledes enn før. Vi utvikler innhold i mange formater, og har teknologer, designere, sikkerhetsansvarlige og folk som jobber med GDPR. Det hadde jeg aldri sett for meg da jeg startet her for elleve år siden, sier Magnus og fortsetter:
– Om hundre år vil de nok omtale denne perioden som en overgangstid, like skjellsettende som perioden før det store gjenkjøpet.
Godt brukergrensesnitt
Magnus har jobbet i bokbransjen i en mannsalder, blant annet i Tano forlag, Universitetsforlaget og Aschehoug Undervisning før han overtok direktørstolen i Gyldendal i januar 2015.
Han trekker frem at bøker som medium har holdt stand selv om musikkformatene i hans levetid har vært mange. Han har klokketro på papirboka også i tidene som kommer.
– Boka har et godt brukergrensesnitt, som det heter i dag. Den har visse kvaliteter som ikke så lett lar seg erstatte, smiler han og ramser opp:
– Du vet til enhver tid hvor langt du har kommet i en bok, til forskjell fra digitale formater. Det taktile ved boka er en kvalitet i seg selv. Og sitter du med en bok i papir, så låser du deg til den. Da er det boka og deg. Du blir ikke forstyrret av notifikasjoner eller varsler som popper opp.
Magnus som også er styreleder i Forleggerforeningen tror at Gyldendal, og andre forlag, fortsatt vil lage papirbøker om hundre år.
– Sannsynligheten for at vi i større grad lever av å formidle litteratur i andre formater, er ganske åpenbar. Likevel tror jeg papirformatet vil bestå, nettopp fordi boka har et så godt brukergrensesnitt.
Viktig samfunnsoppdrag
Fra de store lokalene til Gyldendal ser han lyst på både bokas og forlagenes framtid, forteller Magnus.
– Forlagenes samfunnsoppdrag er at vi skal gjøre det mulig for folk i hele landet å formidle det de brenner for, på en måte som er kvalitetssikret, både språklig og redaksjonelt, sier han.
– Selv i et land som Norge, kan det være ganske utfordrende å ytre seg. Men forlagenes forretningsmodell bygger på at vi nettopp skal gi plass til nye stemmer. Det behovet kommer ikke til å forsvinne. Tvert imot, det blir bare viktigere.
I en tid med mye endring, mener Magnus at det er desto viktigere med lengre tekster som forklarer sammenhenger og gir leserne nye perspektiver.
– Det helt særegne med litteratur er at du faktisk får innsikt i hvordan andre mennesker tenker. Det får du ikke til på samme måte med noen annen kunstform. Det er helt avgjørende at folk blir vant til å lese, og kan sette seg inn i andres perspektiv. Man blir mer emosjonelt intelligent.
Gyldendal-direktøren tror at lengre tekster fortsatt blir viktige i fremtiden, men spår at teknologien vil bidra til at vi leser på andre måter. Han tror også kunstig intelligens (KI) kan endre på noe av litteraturproduksjonen.
– Jeg er fascinert av hva man kan få til med ny teknologi, når man vet hva man driver med. Men jeg er dypt bekymret over hva den kan føre til hvis man ikke vet hva man gjør, sier han og fortsetter:
– Jeg tror kreative mennesker kommer til å bruke KI som verktøy, og bruke det til noe meningsfylt. Men vi må ikke overlate hele skapelsen av litteratur til maskiner.
Håper bokhandelen vil bestå
Magnus spår at Gyldendalkonsernet, som også eier bokhandlerkjeden ARK, vil sørge for at litteratur skapes og selges av mennesker de neste 100 årene.
– Jeg håper vi fortsatt har en bokhandel i Kirkenes. For vi vet at jo høyere tilgang folk har på bøker, jo mer litteratur konsumeres det. Sånn er det med det meste: mat, alkohol, kultur. Tilgang fører til bruk.
Forlagsdirektørens fremtidsvisjon er at det i 2125 er bokhandlere rundt om i landet, men han tror de vil se annerledes ut.
– De vil om hundre år sannsynligvis være fylt av markedsimpulser og teknologier vi i dag ikke kan forestille oss nå. Papirboka har kanskje en nisjeplass i butikken. Men jeg tror bokhandlene fortsatt vil selge litteratur – og ikke alt mulig annet.
Forlagsdirektørens siste spådom er at bokhandelen i Kirkenes om 100 år vil ha en bok om Gyldendals historie. 100-årsjubileet vil da få en fremtredende plass i jubileumsboka, og sees som like spennende, som hjemkjøpet av aksjene fra København.
