Lyrisk: Nordahl Grieg til grunnlovsdagen.
I dag er det på dagen 83 år siden søndagens dikt ble kringkastet via den fortsatt frie Tromsø radio, til det norske folk. Nordahl Grieg (1902-43) var blant mannskapet som voktet den norske gullbeholdningen. Denne hadde man klart å redde med seg fra Oslo, og ble senere ført med skip fra Tromsø til England. I Tromsø fikk Grieg et par dager fri for å skrive et dikt til nasjonaldagen som stod for døren.
Her kan du høre det historiske opptaket
Med diktet skrev Grieg seg inn i historien. Få vers har betydd like mye for landet som disse.
Gratulerer med dagen!
17.mai 1940
I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.
Det fødtes i oss en visshet:
Frihet og liv er ett,
så enkelt, så uunnværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt…
Vi vil ikke dø slik en død.
Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se,
som legger et giftig slimslør
på bjerker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og vi kan ikke glemme dem.
Langsomt ble landet vårt eget
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet,
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.
Nå slåss vi for rett til å puste.
Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.
Her skal vi minnes de døde
som gav sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.
———
Nordahl Grieg: Friheten (Reykjavík : Helgafjell, 1943).