God på å drepe darlings

Elin Hansson debuterer denne våren med sin første barnebok, Blyanthjerte. Til daglig jobber hun som journalist og fotograf i Fjell og vidde, og hun har i tillegg gått Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning. På fritiden liker hun å spille fele, og å «gønne» på i skrivingen sin – kanskje derfor hun er blitt så flink til å «drepe darlings»?

Forfatter: Elin Hansson

Aktuell med: Blyanthjerte (Aschehoug)

– Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

– Det er mange som sier at det er viktig å ha god kontakt med sitt indre barn, når man er barnebok-forfatter. Det synes jeg er litt rart. Jeg har aldri hatt noe spesielt god kontakt med mitt indre barn. Selv ikke da jeg var liten. Men noe jeg alltid har hatt er en indre gamlis. Og denne indre gamlisen kommer til syne i Liv, som er hovedpersonen i boka. Hun drømmer om å være pensjonist. Og det beste hun vet er å spise fyrstekake og spille yatzy. Det er før Frans kommer rullende inn i livet hennes på et skateboard, selvfølgelig. Da endrer alt seg…

– Tre barnebok-favoritter:

– Guus Kuijers bok Sammen for alltid er en av mine favoritt-bøker. Jeg kan lese den om og om igjen, og finner stadig nye nyanser.

– Jeg er Døden av Elisabeth Helland Larsen fikk meg gjennom tapet av farmoren og farfaren min, som begge døde med kort mellomrom for et par år siden. Dette er virkelig en perle av en bok, som passer for folk i alle aldre. I samme serie er Jeg er Livet, minst like viktig den også.

– Ellers synes jeg Anton og andre uhell, skrevet av Gudrun Skretting, er hylende morsom.

– Sjekk ut:

– 15. februar kom min gode venninne Neda Alaei, og tidligere klasse-kamerat fra Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning, ut med boka Dette er ikke oss. Denne boka har jeg fulgt helt fra første setning om Sanna ble skrevet. Jeg vet hvor mye det har kostet for Neda å skrive akkurat denne fortellingen. Den er hjerteskjærende, varm og viktig. Vil anbefale denne til alle jeg kjenner!

– Hvordan jobber du?

– Jeg gønner på. Når en historie først er der, gir jeg meg ikke før den er på papiret, eller på macen, for å være mer presis. Så redigerer jeg heller etterpå. Jeg er blitt god på å drepe darlings.

– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Sajo og beverungene gjorde et uutslettelig inntrykk på meg som barn. Den ble skrevet på 1930-tallet av en engelsk biolog ved navn Archibald Belaney som bodde med en stamme amerikanske urinnvånere i Canada og tilslutt tok navnet Grå Ugle. Boka er fortalt fra perspektivet til to beverunger. De to kommer vekk fra foreldrene sine under et oterangrep og som blir tatt hånd om av jenta Sajo. Det er en utrolig vakker bok om samholdet mellom mennesker og dyr, og om naturen. Hvis jeg lukker øynene, kan jeg høre mammas stemme når hun leste boka og se for meg barnerommet mitt.

– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Oj, det var et vanskelig spørsmål. Det er så fryktelig mange. Men jeg skulle ha likt og snakket med professor Humlesnurr inne på kontoret hans på Galtvort.

– Og hvem ville du helst selv ha vært?

– Det er veldig lett: Ronja, always and forever.

– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– Humor! Noe av det viktigste et menneske kan lære er å le av seg selv. Da blir plutselig ikke verden så farlig lenger.

– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

– Nå har jeg alltid hatt lyst til å fly, så det trumfer nok ønsket om å møte Kaptein Efraim Langstrømpe.