Gi eventyret ny slutt

– Jeg kunne tenkt meg å invitere Piken med svovelstikkene med meg hjem, slik at historien fikk en annen slutt, forteller ukens Barnebokprofil, Kari Saanum.

Kari Saanum er både dramatiker, forfatter og teaterkritiker. Hun har skrevet bøker og teater for både voksne og barn. Denne høsten avslutter hun trilogien om Kaia, som leserne har blitt kjent med i Elefanten i rommet og Gråt, baby. I Ingen er ei øy er Kaia ferdig med ungdomsskolen, men på hjemmefronten er hun på langt nær ferdig med sin alkoholiserte far.

 

 

Forfatter: Kari Saanum

Aktuell med: Ingen er ei øy (Omnipax)

 

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

Ingen er ei øy er siste bok i en trilogi om tenåringen Kaia, som vokser opp med en far som ruser seg. Der de to første bøkene, Elefanten i rommet og Gråt, baby handlet mye om hva som foregikk innad i familien til Kaia, handler den siste boka først og fremst om Kaia og vennene hennes. I denne boka ville jeg finne ut om det var mulig for Kaia å ha det bra, selv om hun opplever ekstreme ting som gjør livet hennes vanskeligere enn livet til andre på hennes egen alder. Boka foregår siste skoledag på ungdomsskolen, og valgene moren og faren til Kaia tar denne dagen, henger tungt over Kaia. Hun føler seg annerledes, isolert og alene, selv om hun har gode venner rundt seg.

Ingen er ei øy er en historie om ensomhet og fellesskap, utrygghet og tillit. Om hva vennskap og kjærlighet kan bety for en ung person når familien svikter.

Tre barnebok-favoritter:

– Tove Jansson: Hvem skal trøste Knøttet? Den underlige stemningen, den magiske skogen, uhyggen, ensomheten, bokstavrimene, og alle spørsmålene! Uendelig inspirerende.

– Gro Dahle og Svein Nyhus: Den grådige ungen. Jeg leste boka om og om igjen for barna mine. Vi ble aldri lei av det voldsomme og groteske i historien om det umettelige barnet som ender opp med å spise hele familien og huset hun bor i. Heldigvis sprekker hun og verden blir god igjen. Men hva feiler det egentlig den grådige ungen? Det skjønte vi aldri, og derfor fikk vi aldri nok.

– Erlend Loe og Kim Hiorthøy: Den store røde hunden. Skummelt, grotesk og eventyrlig, med de feteste illustrasjoner.

Sjekk ut:

Den norske slavehandelen av Anders Totland, illustrert av Kristian Krogh-Sørensen. Jeg har ennå ikke lest boka, men gleder meg til å gjøre det, og tror illustrasjonene gjør boka ekstra lesverdig. Jeg vet lite om emnet, men får lyst til å vite mer om hvordan Norge har bidratt til dette svarte kapittelet i verdenshistorien.

Hvordan jobber du?

– Jeg skriver ofte på flere tekster samtidig. Det er fint å kunne veksle over til noe annet når jeg står fast eller går lei. Jeg skriver både barne- og ungdomsbøker og scenetekst, og kan bruke lang tid på å utvikle det jeg holder på med. Og så hender det noen ganger at alle ballene faller ned samtidig. Jeg er rastløs og nysgjerrig, og skriver intensivt i perioder, men ikke daglig. For at jeg skal skrive, trenger jeg først å oppdage noe jeg synes det er viktig og nødvendig å skrive om: Noe eller noen jeg ser eller hører som trigger meg. Spørsmål jeg ikke har svar på. Noe jeg ikke klarer å finne ut av, uten å skrive meg inn i det. Og noe som kan bety noe for noen. Jeg pleier å si at jeg skriver bare når jeg må.

Din egen favorittillustrasjon?

– Det må bli Gry Moursund sitt bilde av mammaen til Ninni som skriker «din drittunge» til Ninni i Pinnsvinmamma. Alle blir sjokkert når de ser bildet av den rasende mammaen, men mange, både voksne og barn, har vært glad for at det finnes en bok om en sinna mamma.

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Jeg slukte bøker da jeg var barn, og det er umulig å peke ut noen spesiell bok. Johanna Spyris bøker om Heidi hadde sin egen tiltrekningskraft, fordi jeg bodde de tre første årene av livet mitt i Sveits og mente å huske ting derfra når jeg leste om Heidi. Jeg husker også at Onkel Toms hytte gjorde enormt inntrykk. Jeg var veldig glad i Jules Verne og Alexandre Dumas. Og så leste jeg eventyr. Den danske morfaren min var redaktør for en serie med eventyr fra hele verden. De bøkene leste jeg i filler. Sammen med alle eventyrene til H. C. Andersen. Absolutt alle.

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Jeg kunne ha tenkt meg å møte Piken med svovelstikkene og invitere henne med meg hjem, slik at historien fikk en annen slutt. Men aller helst ville jeg nok dratt på eventyr med D’Artagnan.

Og hvem ville du helst selv ha vært?

– Det hadde vært fint å være Pelle i «Vi på Saltkråkan». Han bor på en øy i skjærgården hele sommeren, der det stort sett alltid er bra vær. Pelle er klok, snill og følsom, har en bestevenn som tør alt han selv ikke tør, en mild og vakker storesøster som erstatter hans egen døde mamma når han trenger det, to greie og passe rampete tenåringsbrødre han kan se opp til, og en forfatterpappa som elsker barna sine og er ufrivillig komisk.

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– En barnebok kan gjøre nøyaktig hva den vil, bare den ikke er kjedelig!

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

– Jeg skulle gjerne sagt at jeg hadde lest Harry Potter-bøkene, men det har jeg ikke – jeg har bare sett noen av filmene sammen med barna mine. Derfor blir jeg gjerne med inn i Harry Potters verden av eventyr, magi, og kamp mellom gode og onde krefter.

 

 

-- annonse --