Frisk og fyldig norsk krimhøst

Det er fremdeles en måned eller to til forlagene begynner å pepre oss lesere med info om hva som kommer på bokfronten til høsten. De fleste holder på «hemmelighetene» til leserne er opptatt av andre ting enn sydenferier og late dager i hengekøya. Noen av oss er imidlertid av den utålmodige sorten, og ville aller helst sett den komplette høstlista tidligere. Gjerne ifjor. Til alle dere – Her er høstens største krimnyheter.

I og med at Norges to største storselgere innen krim, Jo Nesbø og Tom Egeland, hadde vårutgivelser i år, så kunne en kanskje ventet seg en noe blodfattig høstliste uten de store navnene. Slik blir det ikke. Når løvet gulner i hagen vil du finne dem på rekke og rad i utstillingsvinduene. Tom Kristensen, Unni Lindell, Aslak Nore, Thomas Enger og mange mange flere. Vi har så mye snop i vente at sommeren knapt kan gå fort nok.

En slik liste vil selvsagt alltid bli personlig, men det er liten tvil om hvilke bøker jeg personlig setter øverst på ønskelista. Her er et utvalg av de aller største krimnyhetene høsten 2014:

 Henning Juul rider igjen!

Først ut hos meg er Thomas Enger. Hans fjerde roman om den vansirede nettjournalisten Henning Juul vil bli å se i bokhyllene fra 17.august. Den har fått tittelen Våpenskjold, og forlagets omtale levner lite tvil om at blodfansen har noe godt i vente:

Dypt i de svenske skoger, på høstjaktens første dag, blir en eldre mann skutt og drept. Det var ikke et vådeskudd.
Samtidig reiser småbarnsmoren Hedda Hellberg til Italia i tre uker for å pleie sine sår etter farens død. Hun dukker aldri opp på hotellet. Alle spor etter Hedda slutter på Gardermoen.
Journalisten Nora Klemetsen (Henning Juuls eks-kone) kjente Hedda som ung, og involverer seg personlig i Heddas sak. Hun kan ikke tro at Hedda har forlatt mann og barn frivillig. Enda mer gåtefullt blir det da Heddas navn dukker opp i forbindelse med drapet i Sverige. Henning Juuls liv dreier seg bare om én ting: Å finne svaret på hvem som tente på bygården der hans og Noras lille sønn Jonas omkom. Sporene Henning følger, dukker opp i saken Nora jobber med, og snart befinner de seg begge på farlig grunn. Noen er villig til å drepe for å beskytte sin hemmelighet, en hemmelighet som har forgreininger til et mørkt kapittel i europeisk historie.

Slik lyder skriften. Hva kan vi tolke ut av dette? Aner vi et tettere bånd mellom Henning og hans tidligere kone? Nærmer vi oss en løsning på brannstifter-mysteriet som tok livet av Jonas? Vi lar Thomas Enger svare for seg selv:

Dine antakelser er korrekte. Jeg har bevisst lagt opp hele serien om Henning Juul slik at hver enkelt bok skal handle om andre viktige mennesker i Hennings nærhet, slik at de kan fortelle sin historie og belyse sitt forhold til ham. Forholdet hans til Nora har jo vært, og er fortsatt, en svært viktig del av livet hans, og det blir enda mer tydelig nå. I Våpenskjold har Henning tatt seg perm fra jobben som journalist for å fokusere hundre prosent på «sin» sak, og mange biter i det store puslespillet faller på plass i denne boken. Så gjenstår det å se om Henning har funnet de riktige bitene…

Uansett er dette en forfatter du bør gjøre deg kjent med dersom du ennå ikke har begynt, men bøkene må leses i riktig rekkefølge for å få fullt utbytte av dem. Subplottet rundt brannen som tok livet av Hennings sønn som går som en rød tråd fra første til fjerde bok. Rekkefølgen er slik. 1. Skinndød , 2. Fantomsmerte , 3. Blodtåke, 4. Våpenskjold. Enger kommer med siste bok i serien til neste sommer eller høst.

Skal følge opp suksessen

En annen som er ute med sin fjerde krimroman i august er Frode Eie Larsen. Etter å ha gitt ut Hemmeligheten og Frostrøyk for et par år tilbake så fikk han det vi kan kalle et nasjonalt gjennombrudd med sin tredje roman Jordtårer i fjor. Han var en sentral skikkelse på Oslo Bokfestival, har fått mye positiv omtale, og i vår har han blant annet turnert på Østlandet sammen med bokinspirator Liv Gade. Hans fjerde bok heter Du skal lide, og kommer ut på LIV forlag. Akkurat som Thomas Enger gjorde i sin tredje bok, så har også Larsen valgt et aktivt perspektivskifte i Jordtårer, og så vidt som vi forstår også i Du skal lide. Etterforskeren Eddi Stubb har fått en sentral plass som bøkenes hovedperson, til tross for at den personale synsvinkelen fremdeles ligger hos journalisten Oskar Myhre. Frode Eie Larsen forklarer gjerne hvorfor han har vendt fokuset i større og større grad mot den godlynte politietterforskeren Stubb i sine to siste bøker:

Da jeg begynte å skrive, var jeg fast bestemt på ikke å ha en politietterforsker som hovedperson. Navnet Eddi Stubb drømte jeg faktisk, og på tross av min besluttsomhet, var det etterforsker Eddi ble. Fra hans innhopp i «Frostrøyk» og fremover, har han tatt en stadig større og «tydeligere» plass. I «Du skal lide» har jeg endret 1. persons formen på Oskar, så der fremstår Eddi mye tydeligere som hovedperson. Jeg kommer nok til å ha med meg både Eddi, Oskar og Jessica – men det er ikke tvil om at Eddi har overtatt rolles som «hovedperson». Konlusjon: Det er ikke alltid ting blir slik man planlegger

I Du skal lide møter vi Comet Forlags stjerneforfatter, Tanber Thyve, som våkner opp – ør og omtåket – på et fremmed hotellrom. Det siste han husker er forlagsfesten på Farris Bad i Larvik. VG Nett forteller at en bombe er gått av under festen, og at politiet leter etter ham. På mobilen venter én ulest melding. Tre ord, som rommer både trusler, løfter og hat: Du skal lide. I kjølvannet av eksplosjonen på spahotellet, dukker snart det første drapsofferet opp. Eddi Stubb og kollegene hans ved Larvik Politistasjon leter forgjeves etter den savnede forfatteren. Alt peker mot Tanber Thyve, men noen ganger må man se forbi det åpenbare for å finne løsningene. Lag for lag avdekkes, og da likene fra en tretten år gammel drapsetterforskning blir funnet, tar saken en helt ny vending. Historien og motivet bak ugjerningene, skjuler en grusom tragedie…

En spion blir til

Vi var mange som ble bergtatt av Aslak Nores thriller En norsk spion høsten 2012. Nå kommer oppfølgeren. Eller det vil si … Nore tar et «Star Wars-grep» og sender oss heller tilbake i tid for å vise oss hvordan en spion blir til. Boken er på mange måter en oppvekstroman fra Oslo på nittitallet, og har fått tittelen Oslo Noir. Tilsynelatende ligger den ganske langt borte handlingsmessig i forhold til En norsk spion. I forhåndsomtalen skriver Aschehoug følgende om boken:

Det er sommeren 1997, det er hetebølge, lyse tropenetter og et nytt Oslo de voksne ikke forstår, og Peter Wessel må bli voksen i en by som er langt mer brutal enn mange kanskje husker det. Nore tar leseren med tilbake til en tid som er gjenkjennelig, men samtidig fjern. «Oslo Noir» handler om nye penger, gamle penger og svarte penger – jakten på ecstasyen tar leseren sømløst fra narkodealere på gateplan og oppover i samfunnshierarkiet. Denne romanen er både hardkokt narkokrim og en fortelling om å vokse opp på 90-tallet.

Unni Lindell p Gaustad

Brudekisten er tittelen på Unni Lindell sin 10. bok om Cato Isaksen, og den vil nok være en av bøkene som vil dominere salgslistene i høst. I denne boken røper Unni at hun tar oss med tilbake til Gaustad sykehus til den gangen da det var helt greit å kalle slike institusjoner for «galehus». På sin egen hjemmeside skrev Unni Lindell følgende om den kommende bokens handling i midten av april:

I 1988 døde den 12 år gamle datteren til en pasient i kjelleren på Gaustad sykehus. Hvorfor var Maike der nede i arkivkjelleren? Politiet fant at intet mistenkelig hadde funnet sted, hun falt fra en gardintrapp og slo hodet i steingulvet. Men stemmer det? To av Maikes barndomsvenninner møtes til en middag på Theaterkafeen for å snakke om hun som døde for snart 25 år siden. Møtet blir fatalt! Foreldelesfristen for drap er på 25 år. Den gamle historien kommer noen for øre og etter middagen blir begge de to kvinnene, Emmy Hammer og Aud Johnsen jaget. En drapsmann tvinges frem fra skyggene. Ingen vet at noen fremdeles har tilhold i Fyrhuset på Gaustad og at det finnes underjordiske tuneller, såkalte kulverter eller kakakomber, mellom bygningene. I gamledager flettet pasientene kurvkister der oppe, også kister de kunne begrave eller kremere døde i. Cato Isaksen og Marian Dahle blir satt på saken når den 37 år gamle journalisten Aud Johnsen blir brutalt drept i leiligheten sin som ligger i en fabrikkbygning langs Akerselva. Politiet  har ingen spor å gå etter, ikke før de finner ut at Aud Johnsens far, John Johnsen, var pasient på Gaustad i sin tid, og ikke før de knytter barnedødsfallet 25 år tidligere opp mot det. Hvorfor ble Maike Hagg drept i 1988? Hvem trigges nå på banen igjen? Og hva med den siste venninnen, Emmy Hammer? Ingen skjønner at hun er i stor fare? Ikke før det nesten er for sent.

Vi kan med andre ord vente oss en klassisk Lindell-historie der samfunnsdebatten eller samfunnskritikken ligger og vaker like under skorpen av den intense spenningen i krimhistorien. Unni Lindell har en egen evne til å kunne gå inn bak historien, og fortelle om menneskene og ofrene som kommer i kjølvannet av et system som ikke fungerer slik det skal. Det er bare å glede seg.

En vågal allegori fra de Bourg

En skal ha litt hår på brystet for å kalle opp en krimroman med tittelen til en av de mest kjente og sagnomsuste artiklene om krim som noen gang er skrevet. Mordets enkle kunst er altså BÅDE tittelen på Frits de Bourgs nyeste kriminalroman, og tittelen på en artikkel skrevet av Raymond Chandler (forfatteren bak Phillip Marlowe) om hva leseren bør forvente av en kriminalhelt og en kriminalhistorie. En kritikk av sjangeren, og en oppskrift mange har kikket til når de selv har ønsket å skape den perfekte detektivhelt.

Frits de Bourg debuterte til øredøvende applaus fra kritikerne med En kald død ifjor. Handlingen ligger til 50-tallets Norge, og stilen og formen kan på mange måter minne om Hans Olav Lahlums bøker om K2 og Patricia. I oppfølgeren Mordets enkle kunst vikler journalisten Nicolay Wolff seg inn i kunstmiljøet. En myrdet gallerieier og en forfalsking av et van Gogh-bilde er to av ingrediensene i denne kriminalromanen. Om han lykkes med sin allegori, og har skapt den perfekte detektiv vites ikke, men det er ingen underdrivelse at det er mange der ute som venter med lengsel og spenning på neste bok om Nicolay Wolff.

Kristensen avslutter en «triologi»

Tom Kristensen kommer ut med ny bok i høst, og da er det mange av oss lesehungrige der ute som pusser brillene i forventning. Vi vet aldri hva vi får rent bortsett fra at det er kvalitet hver eneste gang. Romanen har fått tittelen Dødspakten, og er ventet ut i butikkene i slutten av september. Boken handler om en norsk soldat i Telemark bataljon som sendes til Afghanistan. Der ser han noe som han ikke burde ha sett, kan Kristensen fortelle. På litteraturhuset i Oslo 29.juli kan du være med å få en sniktitt inn i historien. Vi kan røpe litt allerede nå:

Sammen med femti andre norske soldater eskorterer Jahn Christoffersen en lastebilkolonne med nødhjelp gjennom et av de farligste områdene nord i Afghanistan. Det kommer et voldsomt angrep, lasten blir stjålet, og to norske soldater blir drept. Den  ene av dem er Jahns beste venn, og Jahn får en psykisk knekk og sendes hjem. Etterpå begynner ryktene å svirre i den norske militærleiren. Hva var det egentlig lastebilene fraktet, hvem angrep kolonnen, og hvorfor ble lasten stjålet? Hva var det de norske soldatene ofret  sine liv for?Hjemme i Norge når ryktene også Jahn. Han drikker seg full på kirkegården, og ved kameratens grav legger han ned tomhylser fra skudd han skjøt på fienden. Så inngår han en dødspakt.

Tom Kristensen sier videre at han med dette har avsluttet en slags triologi:

På mange måter er Dødspakten siste del av en trilogi som startet med Profitøren (2005), og fortsatte med Dypet (2010). Alle disse tre bøkene handler om nordmenn som ofret, og var villig til å ofre, liv og helse for Norge (krigsseilere, nordsjødykkere og norske soldater i internasjonale operasjoner), og som på forskjellig vis ble stemoderlig behandlet av norske myndigheter i etterkant.

Ina Grieg er tilbake

En av bøkene jeg gleder meg mest til i høst er Linnés dystre lærdom av Lars Mæhle. Det er bok nummer to om Ina Grieg, og vi har så få nynorske krimhelter at vi kan ikke gjøre annet enn å trykke dem til vårt bryst. En annen grunn til å like Mæhles krimbøker er protagonisten Ina. Hun er en av de mest sammensatte karakterene i moderne norsk krim etter min mening. Spennende på mange måter. Lars Mæhle røper at Ina egentlig var en mann (!) i førsteutkastet av Den mørke porten som kom ifjor vår:

Ja, hovedpersonen i «Den mørke porten» var først en mann, som beleilig nok hadde mange likhetstrekk med meg selv: småbarnsfar i tidsklemma osv. En av tilbakemeldingene fra konsulentene var at hovedpersonen var for kjedelig (!). Da tenkte jeg at jeg måtte snu det helt rundt, å skrive om en hovedperson som var svært ulik meg selv — og da ble det en kvinnelig psykolog som sliter psykisk selv og kickbokser.

Lars Mæhle har klare tanker rundt sin egen hovedperson, og kan fortelle om en dame som er levende på både godt og vondt. En spennende og utfordrende karakter å skrive om:

På den ene siden har hun lav sosial selvtillit, sliter med mange indre demoner selv, men er veldig god i en profesjonell samtalesituasjon — overfor andre mennesker. Hun er redd og skyr vel egentlig de fleste sosiale sammenhenger, men er samtidig modig og uredd når hun først har fått los på en sak hun brenner for. Hun er svært sta og energisk, har en sterkt utviklet rettferdighetssans, og når den kobles inn, viker hun ikke for noe. I denne boka, «Linnes dystre lærdom» får leseren dykke litt ned i ungdomstiden til Ina Grieg, hva som formet henne da – familie, hendelser, klassemiljø osv.

Det stormer rundt Trude

Trude Teige har tatt med seg sin hovedperson Kajsa hjem til noe som kan ligne på sine egne røtter i hennes kommende kriminalroman Jenta som sluttet å snakke. I den idylliske vestlandsbygda Losvika blir en kvinne funnet drept i sin egen stue. Kvinnen er datteren til bygdas prest som ble funnet drept i det samme huset ett år tidligere. Drapet er ikke oppklart, og bygdesamfunnet frykter at det går en drapsmann løs blant dem. Journalisten Kajsa Coren begynner å grave i kvinnens fortid, og avdekker at hun tilbrakte dagene sine foran stuevinduet, og at han aldri snakket. Da en ung pike forsvinner noe senere øker bygdas frykt i takt med stormen som er på vei inn fra havet. Utgivelse er planlagt rundt 20.august.

I tillegg til disse så kommer Hans Olav Lahlum med sin sjette bok om K2 og Patricia i august. Maurtuemordene er tittelen, og handlingen er lagt til 1972. På toppen av dette vil det selvsagt også denne høsten komme en del norske debutanter, og mye spennende internasjonal krim. Flere saker følger i løpet av sommeren.

Kilder: Personlig intervju med forfatterne, mailer, bokomslag fra forfattere og forlag, og vaskesedler hentet fra forlagenes hjemmesider.