Mer enn 65 prosent av e-bøker som selges i Norge er på engelsk. Det vil bransjen gjerne gjøre noe med.
I dag ble Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningens store leseundersøkelse offentliggjort, og en detalj i undersøkelsen viser at andelen engelskspråklige e-bøker fremdeles er oppsiktsvekkende høy i Norge:
Den norske e-bokkjøperen kjøpte i snitt 10,1 e-bøker i 2017, hvorav 3,5 var på norsk, viser undersøkelsen. Det betyr altså at drøye 65 prosent av e-boksalget i Norge er fremmedspråklige, i all hovedsak engelskspråklige, bøker.
Forskjell på lesere og kjøpere
Direktøren i Den norske Forleggerforeningen, Kristenn Einarsson, bekrefter at antallet utenlandske bøker er svært høy, men poengterer også at det er forkskjell på kjøpere og lesere.
– Lesing av e-bøker skjer ofte via biblioteket, og her er heldigvis norskandelen noe høyere, sier Einarsson. – 16 prosent av befolkningen leser e-bøker. De leser i snitt 8,1 bøker, og av det er 4,8 prosent engelske og 3,3 norske. Det er omtrent 41 prosent norskandel.
Gradvis økning
– Her har dere vel likevel en utfordring?
– Absolutt. Men det går fremover. Da Amazon lanserte Kindle og e-boktilbudet sitt for ti år siden, ble jo bøkene også tilgjengelige i Norge. Da vi startet med norske e-bøker var derfor utenlandsandelen 100 prosent. Dette har naturligvis endret seg underveis. Norskandelen har gradvis økt. På papir er omkring tre av fire bøker som selges norske. For e-bøker har det vært motsatt. Men det er altså fremgang.
– Hva kan bransjen gjøre for å få norskandelen ytterligere opp?
– Vi har fått mange flere e-bøker tilgjengelige på norsk og vi har også fått flere utsalgssteder. Det som gjenstår nå er at vi får dette momsfritaket på e-bøker som vi har jobbet for lenge. Heldigvis ser det ut til at det kommer ved årsskiftet.
Tidsprioritering
– Andre tall å merke seg i den store leserundersøkelsen?
– Ja, den viser jo at det er en nedgang av storlesere i aldersgruppen 25-39 år. Dette slår også litt inn på gruppen 40 til 59. I undersøkelsen kommer det frem at det handler om tidsprioritering. Spørsmålet er hvordan vi kan få disse storleserne til å lese flere bøker når de faktisk ønsker det, og likevel prioriterer tv-skjerm og sosiale medier. Vi må rett og slett finne ut hvordan vi kan få folk som ønsker å lese, men ikke finner tid, tilbake.
Kvalitet
Ellers leser jeg undersøkelsen slik at det er det gode utvalget av kvalitetslitteratur som motiverer nordmenn til å lese såpass mye som de faktisk gjør. Vi må fortsette å produsere norsk og oversatt internasjonal litteratur av høy klasse.
Så vil vi i bransjen gjerne forsøke å utvikle noen strategier for å få folk som ønsker å lese mer til å gjøre det. Vi starter gjerne en debatt om hvordan, sier Kristenn Einarsson.
(Hovedfoto: Thinkstock)
