Freder Sachnowitz-hjem

Sveins gate 15 i Larvik. Herman Sachnowitz' barndomshjem. (Foto: Wikimedia Commons)

Riksantikvaren freder huset og eplehagen til familien Sachnowitz i Larvik.

– Dette er et nasjonalt kulturminne som angår oss alle. Fredningen av Sveins gate 15 skal bevare minnet om en jødisk familie fra mellomkrigstidens Norge som nær ble utradert, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Familien Sachnowitz var blant 773 jøder fra Norge som ble sendt til dødsleirene under andre verdenskrig. Herman Sachnowitz, ett av åtte barn i familien, var den eneste som overlevde

Han etablerte seg i barndomshjemmet i Larvik etter krigen sammen med kona og to døtre. Han solgte huset da familien flyttet til Oslo i 1965. Sachnowitz døde i 1978. De nåværende eierne av Sveins gate 15 har bodd der i snart 38 år.

Sachnowitzs beretning om fangeoppholdet er gjengitt i boka Det angår også deg av forfatteren Arnold Jacoby.

Freder hus og hage

Huset er i dag en godt bevart, hvitmalt villa i jugendstil. Sara og Israel Leib Sachnowitz fikk bygd huset i 1922–23. Innerst i hagen står fortsatt epletrærne Israel plantet til hvert av de åtte barna: Martin, Elias, Samuel, Rebekka Rita, Marie, Herman, Frida og Frank.

– Når vi også freder eplehagen og trærne i den, er det for å sikre dem som viktige og symbolske minner om Sachnowitz-familien og barna som bodde her, sier Geiran.

I tillegg fredes hovedbygningen med fasade. De tre stuene i første etasje blir fredet med interiør som vinduer, dører, peis og mezuza, en liten beholder med nedskrevne jødiske bønner, som er festet til dørkarmen.

– At jødiske kulturminner fredes av Riksantikvaren, betyr at de også anerkjennes som norske, nasjonale kulturminner. For en minoritet som under krigen ble ansett som «noen andre», er fredningen et tydelig signal om at vi er en del av det store vi, sier forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund.