SAKLIG ONSDAG: Gjødsel er selve grunnlaget for full utnyttelse av hagen. Nå har tre svenske hagekyndige skrevet om den edle skitten, og hvordan den best kan utnyttes til å skape en grønn oase.
I disse vårtider klargjør nok flere nordmenn hagen til sommeren, og en stor del av denne prosessen er gjødslet – men vet du om du gjødsler riktig?
Gjødsel (Pax) har en faglig tilnærming og vakre fotografier, som sammen gir unik kunnskap om naturens kretsløp. Her kan du få tips om plantenes liv, hvordan man kan gi hver unike plante den næringen som gjør at de trives best, og ikke minst hvordan du kan dyrke ressurseffektivt og miljøsmart.
Tina Råman har i flere år vært hageinteressert. Hun har gått flere kurs, og skrevet om både egne og andres hager. Med henne står Justine Lagache, prisbelønet formgiver, og fotografen Ewa-Marie Rundqvist. Boken er faktasjekket av Karl-Johan Bergstrand, som er agronomisk doktor i hagevitenskap ved Sveriges landbruksuniversitet. Oversettelsen fra svensk er kvalitetssikret av norske eksperter og tilpasset norske forhold.
Forfatter: Tina Råman
Aktuell med: Gjødsel. Om hagens næringsliv (Pax)
Hvorfor skrev du akkurat denne boka?
Det fantes ingen bok om gjødsel fra før av. Det er merkelig når det er så viktig for alt vi gror. Ofte blir emnet gjødsel nevnt i en bisetning eller i beste fall over noen sider i en generell hagebok. Men helt ærlig var jeg ikke kjempe gira på å skrive en bok om gjødsel i begynnelsen. Hvis jeg først skulle skrive en hagebok, så skulle den plutselig handle om skitt? Men når fotograf Ewa-Marie Rundqvist ble med, så falt alt på plass. Boken skulle bli vakker, med mer gjødselpoesi enn kjedelig fakta og triste bilder av gjødsel. Den skulle være lettlest og pedagogisk, dyptgående fakta blandet med inspirasjon. En bok hvor både nybegynnere og erfarne gartnere kan lære seg å gjødsle hagen sin riktig. Og med et bredt blikk på alt som påvirker eller påvirkes av vekstnæringen. Det var ikke gjort på et blunk, det tok nesten tre år før boken var ferdig – dog arbeidet vi ikke heltid med den.
Hva er det de færreste vet om gjødsel?
At selv om man gjødsler hver vår, så tar næringen slutt og man må fylle på. En krukke med ny jord og gjødsel holder cirka en måned – så må man storgjødsle. Det kan man feks gjøre med flytende gjødsel. Selv i friluft kan man måtte storgjødsle næringskrevende vekster. Vekster kan ikke selv lagre nøring, men det kan en god jord. Det er derfor man skal gjødsle jorden, ikke veksten.
Hva er forskjellen på organisk gjødsel og kunstgjødsel?
Organisk gjødsel kommer fra naturen og kunstgjødsel kommer fra kjemiske fabrikker. Begge inneholder verdifull næring, men naturgjødsel har ofte et bredere og bedre spektrum av næring som dessuten virker lengre. Kort sagt kan man si at kunstgjødsel gjødsler veksten, mens naturgjødsel gjødsler jorden. Og det er jorden som er vekstens spisskammer. Gjødsel som ku- og hestgjødsel tilfører organisk materiale som bygger opp jordens struktur slik at den blir bedre på å holde næring, syre og vann.
Hvorfor må man gjødsle?
Akkurat som mennesker og dyr utvikles vekster best om de får tilgang til god kost. Alt levende trenger jo næring. I den urørte naturen fungerer gjødslingen av seg selv, næringen sirkulerer i et naturlig kretsløp. Men når vi går inn og begynner å gro marken rokker vi ved balansen og må gi tilbake det vi tar. Jo mer intensivt vi planter, jo mer gjødsel trenger vi. Gjennom å gjødsle klokt får man mer ut av det man gror – hagen blir vakrere, friskere og de spiselige vekstene blir større og bedre.
Hva er det rareste gjødslet dere skriver om i boka?
Det finnes næring i flere ting, og mange av dem har vi ofte hjemme. Som vår egen urin (gullvann), sopper (kompost) og asken fra peisen (vedaske). Det finnes til og med nøring i fjellet (stenmel), slaktavfall (ben- og blodmel), og i havet (tang og alger). Men det mest originale eller uvanlige jeg skriver om i boken er kanskje flaggermusbæsj.
Er det geografiske forskjeller i gjødslingen? Forskjell fra Norge til Sverige for eksempel?
Det er veldig mange faktorer som påvirker næringslivet i jorden. Typen av jord og klima spiller inn. I en kald jord frigjøres ingen næring til vekstene. Hvis det går tele i jorden risikerer næringen å ikke frigjøres med høstregnet som den kan gjøre i sør-Sverige. Det skiller ikke mye mellom Norge og Sverige, men oversetter har tilpasset teksten fint til de norske forholdene.
Tre egne favoritt dokumentarbøker som du vil anbefale videre?
Som et komplement til denne boken, vil jeg anbefale en mer hagefilosofisk bok som Karin Berglunds bok Det var en gång en trädgård. Samt en praktisk bok om man skal gro i kjøkkenhagen, Handbok för köksträdgården av Lena Israelsson. Samt en ren ”øyegodis” å bli inspirert av Min trädgård vid sjön av Victoria Skoglund.
Bilde: Ewa-Marie Rundqvist / Bonnier
