Etter 150 år er det fremdeles noe som er uforandret, skal vi tro Mads Nygaard.
– Forleggeriet er kjernen. Jeg føler meg som en forlegger, og bruker tid hver eneste dag til å være nettopp det. Når det er sagt, rommer virksomheten vår mer i dag enn for 150 år siden. Hvilket igjen betyr at jeg må bruke tid på andre ting enn mine forgjengere. Hverdagen har i noen grad forandret seg, men jeg er helt sikker på at den publisistiske ambisjonen er relativt uforandret. Jeg er faktisk veldig opptatt av at den ikke skal rokkes ved.
Dette sier konsernsjef og forlegger Mads Nygaard i Aschehoug i et større intervju i Bok og samfunn. Det ferske nummeret av magasinet er i sin helhet viet Aschehougs 150 årsjubileum.
Samfunnsbygging
Mads Nygaard sier blant annet følgende om forleggeriet, Aschehougs DNA, de lange linjene som kan trekkes fra oppstarten i 1872 og til i dag, 150 begivenhetsrike år senere:
– En tidlig parole var «norske bøker på norsk forlag». Målet var å skape en arena for norsk litteratur, fra fagbøker til – ganske raskt – skjønnlitteratur i alle varianter. Bøkene, og forfatterne som skrev, dem var en del av det norske samfunnsbyggingsprosjektet. Norge hadde brutt med Danmark i 1814. Men de norske forfatterne kom likefullt ut på de danske forlagene i lang tid etterpå. Tanken om at forleggeriet var et samfunnsoppdrag, var der fra første stund. Det handlet om å skape en norsk identitet, og en overbevisning om at litteraturen skal bety noe i samfunnet. Om det så er snakk om en skolebok eller en diktsamling: Det handler i bunn og grunn om å forandre samfunnet. Utvikle det videre.
Aschehoug-meny
I Bok & samfunn skriver Odd Isungset om det mest dramatiske kapitlet i Aschehoug-historien: Attentatet mot William Nygaard. Janne Stigen Drangsholt skriver om Jo Nesbø og Harry Hole, mens Morten Ståle Nilsen tar for seg hagefestens historie. Helge Torvund skriver om forlagshusets lyrikere, og det er også lengre intervjuer med Jan Kjærstad, Jostein Gaarder og Maja Lunde, i tillegg til at leserne får møte unge Aschehoug-forfatterstemmer.
De lange linjer
Hva tror så Mads Nygaard om fremtiden?
– Bokbransjen er lange linjer, store investeringer og små marginer. Skal du overleve, må du evne å balansere spiss og bredde. Da kommer du ikke utenom de store bestselgerne. De subsidierer bredden, også de delene av bredden som senere skal bli bestselgere. Det er en krevende økologi, i et marked som ikke nødvendigvis skal vokse, i en verden der alt blir mer kostbart. Å finne gode driftsformer som ivaretar hele den litterære ambisjonen vil til enhver tid være det viktigste arbeidet. Bokbransjen er alltid utfordret. Men vi kommer til å bruke mest tid på nøyaktig det samme som vi har brukt mest tid på i 150 år: Å finne og utvikle de beste forfatterne og den beste litteraturen.
