ANMELDT: Nina Borge skriver engasjerende og troverdig om skolevegring og dataspill.
Nina Borge debuterte i fjor med fantasyromanen Utbryterne, og er allerede denne våren aktuell med ny ungdomsroman. Den «vanskelige andreboken» er en samtidsroman, men har også trekk fra fantasiens verden, med dataspill i sentrum. Men også skolevegring. Og et dryss av forelskelse.
Det er både engasjerende og troverdig.
Digitalt og analogt prestasjonspress
Nina Borge:
Outlaster
Gyldendal
180 sider
Adrian er en skolelei gutt. Eller, det er en underdrivelse. Adrian lider av seriøs skolevegring. Hver gang han nærmer seg skolebygningen sprer ubehaget seg i kroppen:
«Ubehaget starter alltid på det samme stedet. Ved enden av fotballbanen. Han vet ikke hvorfor det er slik, men hver gang han går forbi den ene lyktestolpen som lyser opp banen om kvelden, er det som det sier PANG, og så kommer følelsen. Et ubehagelig sug i brystet, en prikkende følelse i fingrene.»
Angsten gir seg ikke før han er hjemme igjen, og logger seg inn i dataspill-universet til Counter-Strike: Global Offensive (forkortet CS:GO). I dette skytespillet, hvor Adrian er leder for laget sitt, kan han være seg selv. Det til tross for at det er like store forventninger til ham der som på skolen – og et enda større prestasjonspress. Adrian er nemlig ansvarlig for at laget kan delta i en kommende dataspill-turnering. Men det er vanskelig å holde ro i rekkene, særlig når moren truer med å frata ham pc-en hvis han ikke presterer bedre på skolen.
En digital pustepause
Det er tydelig at Borge har satt seg godt inn i problematikken rundt skolevegring og ikke minst datauniverset.
Gjennom Adrian viser Borge en side ved skolevegring de færreste ser; fra den som faktisk vegrer seg. Hun viser også hvordan en dataspill-hobby ikke nødvendigvis er synonym med å gjøre det dårlig på skolen, men at det kan være en etterlengtet flukt og pustepause.
«Hvorfor kan jeg ikke bare være som de andre?» hvisker han mot den myke pelsen. «Bare gå på skolen, snakke med folk. Være normal!»
Spesielt gode er Borges beskrivelser av Adrians panikkanfall og angst for angsten, og hvordan dette også hemmer ham utenfor skolen.
Autentisk kommunikasjon
Mye av handlingen foregår på gutterommet; i dataspillet CS:GO og i chatteprogrammet Discord. Dersom man ikke har inngående kjennskap til skytespill, kan det være utfordrende å henge med i svingene i bokens første halvdel. En kjapp innføring i spillets regler ville nok gjort handlingen i starten mer forståelig for dem som er mindre bevandret i dataspillenes verden. Men denne boken er nok ikke skrevet for noobs*.
Samtidig føles kommunikasjonen mellom Adrian og lagkameratene autentisk, og scener hvor leseren får være med inn i spillet, er spennende. Spesielt når Borge benytter seg av nedtellingen i kampscenene som litterært virkemiddel. Da får leseren virkelig føle hva som står på spill.
«Nydelig, Emil», sier Adrian. Adrian søker med blikket over kartet. TMR23 er fortsatt der ute. Han hører skudd, og ser Andreas gå ned. «Jeg har veldig lite liv igjen», sier Emil. 15 sekunder til bomba går av.
Bok til målgruppens foreldre
Med Outlaster skyter Borges forfatterskap virkelig fart, og viser en positiv utvikling fra debutboken.
Samtidig forblir noen av bokens store spørsmål uløste, og etterlater en følelse av at forfatteren kunne gått enda dypere inn i Adrians komplekse karakter. Men disse løse trådene betyr kanskje at Borge har en oppfølger i tankene?
Men spørsmålene man sitter igjen med ved bokens slutt, overskygger ikke det som virker å være bokens hovedmotiv; å gi skolevegrere et ansikt og å løfte frem dataspill som et eget kulturuttrykk. Dette er en viktig bok, som tar målgruppen på alvor – og av den grunn, er det vel så mye en bok som foreldrene til målgruppen burde lese.
NORA STEENBERG
*Uerfaren person, gjerne i dataspill.
