Forfattere frykter at strømmemarkedet totalendrer bokbransjen

– Selv om salget av skjønnlitteratur går stadig tregere, ser man at flere romaner fremdeles selger godt. Men forlagene sliter med å tjene nok penger. Nedbygging av mannskap er et indisium på at de sliter over hele linja, sier forfatter Jan Kjærstad.

Kjærstad har gitt ut bøker på Aschehoug forlag siden han debuterte med novellesamlingen «Kloden dreier stille rundt» i 1980, og har lenge vært aktiv i litteraturdebatten.

Han mener at nedbemanningen i forlagsbransjen, inkludert at Aschehoug nå avvikler 30 nye stillinger, er urovekkende. Men det er også forståelig, ifølge forfatteren.

– Det er et tegn i tiden at det er større konkurranse om oppmerksomheten vår på alle felt. Det spøker også for økonomien i mediebransjen, se bare på avisene, sier han og fortsetter:

– Vi lever i en oppmerksomhetsøkonomi, der alle forsøker å kapre folks oppmerksomhet. Og romanen konkurrerer med alt fra film, TV-serier, nettaviser og sosiale medier.

Lydbokstrømming

Statistikk fra Forleggerforeningen viser at salget av fysiske bøker går ned, mens strømming går opp. Kjærstad mener at strømming av litteratur har endret bransjen mer enn mange tror.

– Strømming av lydbøker er det nye store. Utenlandske forlag gir nå forfattere signaler om å skrive litt kortere og med flere avsnitt, av hensyn til at det viktigste markedet er strømming. Når mange lytter til litteratur, må man klare å holde på lytteren. Er setningene for lange, velger lytteren kanskje andre titler.

Forfatteren synes utviklingen er urovekkende.

– I denne kampen om oppmerksomheten ser vi også at konsentrasjonsevnen begynner å svikte. Det synes særlig å skje blant unge mennesker, sukker han.

– For å skape flere lesere, må forfattere konkurrere mot alt annet som forsøker å fange de unges oppmerksomhet. Da særlig mobilen de hele tiden sitter med i hånda.

Lære av musikkbransjen

I likhet med kronikkforfatteren av «Kan forlagene lære av musikkbransjen?» tror Kjærstad at forlagsbransjen kan lære av musikkbransjen når det gjelder å tjene på digitale produkter.

– I begynnelsen av 2000-tallet gikk økonomien i ruiner for artistene, de fikk nesten ikke betalt for musikken sin på nett. Men nå har de forhandlet seg frem til bedre avtaler, og iallefall de store tjener relativt bra. Totalt sett tjener man bedre som sangtekstforfatter enn forfatter. Vi må få mye bedre avtaler for strømming i vår bransje, mener han.

Kjærstad spår at romanen etter hvert vil bli et nisjeprodukt, slik maleriet ble det etter at fotografiet og siden filmen kom.

– Men maleriene lever ennå, og vil alltid være der, selv om de ikke setter dagsordenen slik de gjorde før, sier han og fortsetter:

– Romanen hadde sin storhetstid på 1800-tallet, da satte den virkelig dagsordenen. Men nisjen vår skrumper. Bøker kommer til å være en viktig bestanddel i livene våre, men den litterære fiksjonen, den som ikke er ren underholdningslitteratur, blir nok et nisjeprodukt.

Han kaller seg likevel nøktern optimist på bransjens vegne.

– Det å skape fiksjoner og forestille seg hva som kan skje, er menneskenes fortrinn i utviklingen. Men akkurat nå er det flere enn bare forfattere som forteller gode historier, så konkurransen er beinhard. Vi må kanskje finne andre måter å fortelle på. Vi trenger at folk klarer å stoppe opp for å lese nye tanker, tilegner seg en innsikt og opplevelse som bare litteraturen kan gi.

Endrer styrkeforholdet

Samfunnsøkonom og forfatter, Helle Stensbak, er imidlertid ikke like optimistisk. Hun mener strømmetjenestene nå får en for stor andel av inntektene i bokbransjen.

– De teknologiske endringene som har skjedd, endrer styrkeforholdet i bransjen. Totalkonsumet av litteratur har gått opp, mens salget av papirbøker går ned. Forlagenes inntjening går dårlig. Men inntektene er ikke borte, det er bare andre aktører som får dem, sier hun til Bok365.

Etterlyser reguleringer

Stensbak som også er tidligere musiker og en av initiativtagerne til Forfatterforbundet, etterlyser reguleringer av det nye strømmemarkedet.

– Regjeringen og kulturdepartementet burde regulert lydbokstrømmingen bedre, særlig nå som vi vet hvor dårlig det gikk med musikkbransjen i møte med digitaliseringen, sier hun.

Distribusjonen av litteratur er veldig forskjellig i strømmeplattformene enn i bokhandlene, fortsetter økonomen. Hun mener at det nye markedet krever helt andre reguleringer enn det bokbransjen tidligere har hatt.

– Både politikerne og embetsfolket i Kulturdepartementet må forstå alvoret i problemet og forstå hva man må gjøre for å få bukt med det. De må hyre inn gode reguleringsøkonomer som kan dette feltet. Hvis ikke, blir det til slutt de internasjonale teknologioligarkene som vil sitte med makten over norsk bokbransje og litteratur, spår hun.

Følger utviklingen

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) skriver i en epost til Bok365 at regjeringen er opptatt av å sikre gode vilkår for både produksjon og tilgjengelighet av litteratur.

– I en tid der folk leser stadig mindre er dette særlig viktig. Vi har derfor gjort en rekke grep for å styrke lesesatsningen og å skape økt leselyst, der leselyststrategien og bokloven er noen eksempler, skriver hun.

Hun trekker frem at bokloven, som en av de første i Europa, regulerer eksemplarsalg av lydbøker.

– Det betyr at alle norske lydbøker nå er tilgjengelig for salg på alle strømmetjenester, uavhengig av hvilken strømmetjeneste eller digital tjeneste som selger bøkene. Dette betyr økt tilgjengelighet av litteratur for lyttere og flere inntektskilder for forfatterne, mener hun.

Jaffery legger til at det ikke er tvil om at strømmemarkedet får stadig større betydning for inntektsstrømmene på litteraturfeltet, og at de følger med på utviklingen.

– Boklovens bestemmelse om tilbudsplikt på lydbøker trådte i kraft 1. januar i år, og vi må få tid til å se på effekten av tiltaket. Vi følger utviklingen nøye og vil også utrede nærmere om det er behov for endringer i bokloven som sikrer bedre regulering av strømmemarkedet.