Vidar H. Andersen: Skriver med sterke smerter

Ukens forfatter falt i 2007 fire meter under lossing av et vogntog og knuste skuldrene. Han har protese i høyre overarm og skulder og har gjennomgått 22 operasjoner gjennom det han selv kaller et eventyrlig liv. Han har «verdens mest smertefulle kroniske sykdom»: Hortons hodepine.

 

 

Forfatter: Vidar H. Andersen (51)

 

Aktuell med: Mysteriet, Nova Forlag

Mysteriet, Else, er dødsens farlig og jakter på dem som sviktet henne. Hun blir deres verste mareritt!

 

 

mysteriet cover

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

Fordi jeg med et krimdrama vil belyse hva den nye hverdagen med digitale medier kan føre til i ytterste grusomme konsekvens for enkeltmennesker. Den er også en slags skjønnlitterær oppfølger til de tre internasjonale fagbøkene jeg skrev om multimedia på nittitallet, og det arbeidet vi i utviklingsledelsen la ned da vi skapte Telenor og Schibsteds Internettsatsing på den tiden. Mye av det jeg belyste som utviklingssjef i den tiden har nå blitt virkelighet, og denne boken beskriver mye av den mørke siden i den.

 

Jeg ville også utfordre leseren til å tenke selv i en historie og sette seg inn i handlingen med det de selv har opplevd og vet fra før om omgivelser. Fordi jeg nekter å gjøre mine lesere dumme og fordi det jeg vil belyse setter seg sterke hos dem. Derfor er den også skrevet i denne ekstreme naivistiske stilen.

 

Selvfølgelig er den både hyllet og slaktet på grunn av dette av anmeldere. Den får alt i fra terningkast 2 – 6. Det betyr at den skaper diskusjon om både skrivestil og innhold. Det er en bra ting. Men jeg skriver ikke bøker til bokbloggere eller anmeldere. At lesere tar den godt i mot, og at mange sier at de fikk en spesiell opplevelse er det som betyr noe. Mange sier det var som om de var med i handlingen selv. Det gjør meg veldig glad og viser at jeg har nådd målet.

 

Handlingen får også folk til å tenke at de ikke er så beskyttet som de tror bak sine vegger og låste dører, med en åpen internettlinje rett inn i stuen sin. Boken er også et alvorlig varsko til de som mobber andre, på nettet og ellers, og hvordan man lett kan bli offer for slue mennesker som bare har onde hensikter. Svik, hevn og blodige drap er også med. Det er et krimdrama med en historie om et sviktet ensomt menneske, så det hører med for å skape den rette spenningen. Else er alene og nekter å gi opp. Hun er noe som karakteriserer en del mennesker i dagens sosiale medier. De som tilsynelatende endrer seg etter hva som er hensiktsmessig.

 

Else tar dette helt ut og er også slik i det virkelige liv. Hun er satt bort av sine egentlige foreldre og sviktet av alle. Det eneste hun kan er å reise seg, eller gi opp og aldri leve sitt liv. Jeg valgte å gi henne en slik rolle fordi det også kan gi håp til andre om at de kan reise seg, ta igjen og svare for seg. Belyse at det ikke er storsamfunnet alene, med sine vedtatte regler og skjulte jantelov, som skal sette standarden for et menneskes indre og hvordan dette skal utvikle seg sterkt og selvstendig.

 

Så kan jeg bare håpe at ingen er så ekstreme som henne. Mennesket er en av få artene på denne jorden som intellektuelt kan bestemmer selv hva det skal gjøre, og med det utgangspunktet er denne boken en historie om ensomhet og hevn og leting etter rettferdighet og trygghet. Else er selve mysteriet. Hvem hun er og hvorfor hun gjør det hun gjør, er det leseren undrer seg over og drives frem av.

 

 

Tre favoritter:

  • Wilbur Smith: Courtney-sagaen. En reise i den vestlige verdens erobring av Afrika. Ført i pennen av vår tids beste forfatter av historiske romaner.

 

  • Tiger Garte: Fuglehotellet. En ung manns ærlige fortelling om en bestefar jeg kan kjenne igjen.

 

  • Bjarne Reuter: Prins Faisals Ring. En fantastisk og eventyrlig bok som tar meg til steder jeg har vært.

 

 

Uslipt diamant:

  • Ken Hansen: Kryp – I stormens stillhet. Denne går i dybden av et ungt sinn på en spesiell og krevende måte. Krimmysteriet er der som en blodig forferdelig handling, eller er det det? Jeg kan ikke si mer før jeg røper noe. Utfordrende skrevet, som min Mysteriet. Jeg liker nye stiler og sjangrer. Les den.

 

 

Sist leste bok:

  • Jo Nesbø. Sønnen. Usannsynlig, spennende, utspekulert, og Nesbø som vil til filmen. Vi tilgir ham det meste.

 

 

Hvordan jobber du?

Dagen min begynner alltid rolig og smertefull, så jeg trener og gjør det nødvendige for å fungere. Armprotesen mykes opp og hodet legges kraftig i bløt med nødvendige medisiner. Jeg har kronisk Hortons Hodepine. Etter et par morgentimer skrider jeg til verket, som det så fint heter, og skriver normalt 4 til 5 timer per dag. Mitt viktigste verktøy er skrivemaskinen min, en sliten mini-pc. Den kan jeg ta med overalt og sitte der jeg føler for det. Det blir mest ute på verandaen med kaffe og røyk. Har jeg råd er det Spania som er det optimale skrivestedet. Ingen nett, tlf eller tv. Jeg er så heldig å være bortskjemt av min kjære Jane, og får lov til å leve i min egen skriveboble når det måtte passe meg.

 

Når jeg skal skrive en ny bok, tenker jeg først ut hele historien uten å skrive notater. Notater er for meg forstyrrende. Tenker litt sånn at hvis jeg ikke husker det, så er det ikke så viktig for historien. I tankeprosessen går jeg rundt som en sånn fjern rar fyr og får ikke med meg noe særlig. Heldigvis har jeg folk rundt meg som forstår hvordan jeg arbeider og tilgir meg for å være så bortreist.

 

Skriveprosessen blir en kombinasjon av det jeg har tenkt ut og det jeg finner på etter hvert. Logiske brister er noe jeg liker dårligst i bøker og det blir derfor en del undersøkelser for å få alt riktig. Kontakt med politiet, museer, bedrifter, Google og Wikipedia. Etter slikt blir kanskje historien endret også. Er jeg ikke fornøyd, sletter jeg alt og begynner på nytt. Mysteriet skrev jeg fire ganger inntil jeg var fornøyd. Jeg har gjort dette til et yrke og tar stor sett helgene fri.

 

 

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

Kjell Hansen, fra min egen bok Mannen som ikke ville. Fordi han er en av de vi ikke ser og hører. Å kunne snakke med en slik fyr og få ham til å fortelle om den hverdagen som han kun gir utrykk for ved hvert valg, hadde vært et fint møte. Flere burde ønske å møte slike som ham.

 

 

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

Kanskje ingen, hvis det ikke blir endringer i bransjen. Fordi norsk litteratur er i ferd med å ødelegges av de store forlagenes oligopol. De investerer stort sett bare i forhåndsbestemte sjangrer i egne bokhandelkjeder, med uvitende og lobbypåvirkede kulturpolitikeres godkjennelse. Andre og mindre forlag slipper ikke til. Slik blir nye og viktige stemmer i den frie litteraturen stengt ute fra markedet og sakte men sikkert kneblet av manglende økonomisk inntjening, støtte og oppfølging. Litteraturen er ikke lenger den fremste kulturbæreren vi har på grunn av dette. Det er et ukritisk internett basert på de med mest penger og høyeste stemme, som også inneholder økonomisk bundne store redaksjoner, som har tatt over denne rollen. Media smelter sammen med store forlag gjennom eierskap. Det er en farlig utvikling for litteraturen vår. La oss håpe det ikke er sant det jeg sier her.

 

 

Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?

Absolutt en fest. Jeg bruker Facebook rått for å finne ut av ting til bøkene mine. Lurer jeg på noe er det bare å legge det ut, og svarene lar ikke vente på seg. Vil jeg vite en reaksjon på noe jeg vil skrive i en bok, så kan jeg legge ut en liknende tekst og lodde stemningen. Sosiale medier er et overflødighetshorn av reaksjoner og informasjon for forfattere. Generelt har verden aldri opplevd en slik mulighet til å kunne kommunisere og utveksle tekster, ideer, informasjon og tanker. Kanskje noen burde nominere facebook til en fredspris, for muligheten de har gitt verden til å formidle hva som faktisk skjer blant oss.

 

 

Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:

Gruppen Bookf@ce i facebook. Møtested for forfattere og lesere. De fleste av landets forfattere, forlagsfolk, lesere og andre er medlemmer. Et sted med muligheter for alle som elsker bøker. I fem år, halvparten av facebooks levetid, har ildsjeler i denne gruppen arbeidet for å skape muligheter for de som vil skape litteratur, eller rett og slett vil formidle noe om en god eller dårlig bok de har oppdaget.

 

 

På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?

Middag med Dag Solstad. Vi skulle brukt hele dagen til å snakke om den makten anmelderne i avisene tror de har. Kvelden ville kanskje blitt avrundet med at vi blir enige om å være uenige.

 

 

-- annonse --