DEBUTANTSPALTEN: En roman ble til da han studerte til å bli lektor.
Tore Westre (f. 1996) studerte til å bli lektor da han fikk ideen om hans første roman. Det er best sånn utkom på Tiden forlag i vår. Fra før har han også studert ved Forfatterstudiet i Bø.
Det er best sånn handler om en far-sønn-relasjon som hele tiden er i ferd med å lukke seg om seg selv, om hvor langt man er villig til å gå for å verne seg for noe vondt, og hvordan undertrykte følelser kommer til uttrykk i språk og handling.
– Jeg ville skrive frem en karakter som hadde en lukket, klaustrofobisk tilnærming til verden, og som i frykt for å bli forlatt, ikke forholder seg til egne følelser.
– Personlig synes jeg det er noe sårbart i å fengsles av sine egne rammer. Jeg kan selv havne i rutiner og regler som jeg aktivt må gjøre en innsats for å bryte ut av.
Han håper leseren sitter igjen med en forundring over jeg-et, og kanskje en forståelse for dem som ufrivillig fengsles av egne rammer.
Svak for rutiner
Debutanten forteller om hvordan skrivingen steg frem mens han var usikker på hva han egentlig ville i livet.
– I mange år følte jeg meg usikker på hva jeg ville. Jeg begynte å skrive mens jeg studerte til å bli lektor. Bare korte tekster. Så tok jeg det mer og mer alvorlig. Nå ønsker jeg å leve av det. Men å kalle seg forfatter føles likevel ganske unaturlig og fremmed. Kanskje det løsner med tiden.
Westre forteller at han er svak for rutiner:
– Det betyr at jeg kanskje har for mange av dem. Jeg skriver best i de samme omgivelsene. Jeg liker å lukke en dør bak meg og være alene. Noen ganger hører jeg på musikk, men ikke spesielt ofte. Jeg skriver om morgenen, etter å ha drukket kaffe, og prøver å holde ut fire eller fem timer. Jeg lar være å tenke for mye etterpå, mest for å få en avstand til stoffet når jeg ikke skriver. Ellers blir det lett en besettelse.
– Hva er det beste skrivetipset du har fått på veien til å bli forfatter?
– Mange har nok sagt det før meg, men; skriv og les! Utholdenhet er også viktig.
– De er helt unike
Westre prøver å lese bredt.
– Men ofte ender jeg i en retning jeg liker, som for eksempel japanske forfattere; Natsume Soseki, Kenzaburo Oe, Osamu Dazai. Jeg er også glad i Roald Dahl sine noveller, som for eksempel The Wonderful Story of Henry Sugar, som nylig ble filmatisert av Wes Anderson. De to siste romanene jeg har lest er Vinter i Sokcho og Pachinko-kulene av Elisa Shua Dusapin. Helt unike.
Av årets debutanter, planlegger han også å lese Diskomus på venteværelset av Kamilla Danielsen, Da vi var yngre av Oliver Lovrenski og Ild, tenner, vann, tunge av Nhu Diep.
Selv har han også begynt på ny roman, den såkalte «vanskelige andreboka».
– Hvor vanskelig den blir, gjenstår å se.
