Bergens Tidendes bokansvarlige, Gudmund Skjeldal, ønsker både forfattere og redaktører velkommen til å svare på kritikk.
Gaute Heivolls redaktør hos Tiden, Mattis Øybø, slår tilbake mot Aftenpostens anmelder og mener Heivoll er utsatt for forfølgelse. Er det greit at forfattere og andre berørte slår tilbake mot dårlige kritikker?
– Ja, sier Bergens Tidendes bokansvarlige Gudmund Skjeldal.
– Jeg synes den kotymen med å avstå fra å kommentere er tullete og avlegs. Det er helt fint at de berørte slår tilbake når de er uenige med en anmelder. Det fins ingen fasit for om en bok er god eller dårlig, sier Skjeldal til BOK365.
«Helt uten dikterisk kraft»
Det var i Aftenposten søndag at anmelder Atle Christiansen skrev at Gaute Heivolls nye novellesamling Øksa og ishavet var «helt uten dikterisk kraft». Samme anmelder slaktet også Heivolls forrige bok, og det har altså fått Heivolls redaktør på banen. I et innlegg i Aftenposten spør han om hvorfor denne anmelderen fortsatt får tilsendt Heivolls bøker, siden han åpenbart ikke har forstått sjangeren og «spiller med falske kort».
Forstår reaksjonen
Gudmund Skjeldal kan godt forstå at Gaute Heivolls redaktør reagerer på gjentatt slakt. Men han synes det er helt legitimt at samme anmelder får en ny bok av samme forfatter selv om han slaktet den forrige.
– Men tredje gang hadde jeg valgt en ny anmelder, sier Skjeldal. – Bergens Tidendes hovdanmelder på skjønnlitteratur, Silje Stavrum Norevik, har for eksempel vært streng med Lars Ove Seljestad. Neste gang vil det være naturlig for meg å sette en annen anmelder på hans bok.
Ingen automatikk i VG
Journalist og bokansvarlig i VG, Camila Norli, sier at det hos dem ikke er noen automatikk i å skifte anmelder.
– Anmelderen vil selvsagt kunne anmelde neste bok. En tidligere slakt betyr jo ikke det samme som at anmelderen har bestemt seg for at alt av denne forfatteren er dårlig. Men det kan jo også være interessant å sette en ny anmelder på en forfatter som er anmeldt mange ganger av samme person. På samme måte som at det ofte er fint at en anmelder følger utviklingen av et forfatterskap. Vi vurderer fra bok til bok.
– Er det greit at forfatter og forlagsredaktør tar til motmæle mot en dårlig anmeldelse?
– Det er ok for oss, sier Camilla Norli. – Tenk så mange morsomme og interessante debatter vi hadde gått glipp av uten!
Anmelderintervju
Imorgen lanserer Bergens Tidende en ny form for anmelderi. Da trykker avisen sitt første «anmelderintervju». Anmelder Silje Stavrum Norevik konfronterer Marit Eikemo med det hun som anmelder mener om Eikemos nye roman, og lar forfatteren selv slippe til i anmeldelsen.
Les også: Lanserer anmeldelser som dialog
Både Klassekampen og Morgenbladet har stilt seg skeptisk til den ideen, men VGs Camilla Norli synes den er god.
– Ja, ideen er god den. Vi må tenke nyskapende også rundt anmelderi. For leseren vil dette bare gi enda mer kunnskap om en ny bok. Vi har jo allerede gjort noe lignende i VG med Bokanmeldelsen Live på VGTV, der ideen er den samme: La forfatteren få dommen live og mulighet til å diskutere med anmelderen på direkten.
Spent på mottakelsen
Gudmund Skjeldal i BT er spent på mottakelsen anmelderintervjuet får, og er litt skuffet over at «bok»avisene Klassekampen og Morgenbladet har slaktet ideen før de har sett resultatet:
– Jeg tror dette kan skape en spennende dynamikk. Verken forfatter eller kritiker «eier» verket. Kritikerne kan ofte komme i veien for en leseropplevelse. Anmelderintervjuet er et forsøk på å få inn flere stemmer før dommen, sier Gudmund Skjeldal.
.
