Gyldendal hadde første halvår inntekter på 1,1 milliarder kroner, som var på nivå med første halvår i fjor.
Driftsresultatet ble belastet engangskostnader på om lag 25 millioner kroner knyttet til omstilling og nedbemanning, men ble likevel forbedret med 4 millioner mot samme periode i fjor.
Første halvår var preget av utfordrende markedsforhold og ved inngangen til året ble kostnadsprogrammet som ble iverksatt i 2023 intensivert. Bransjestatistikken for første halvår viste en større nedgang i salget av pensumlitteratur til høyere utdanning enn forventet, og i grunnskolen fortsatte trenden med fallende salg av papirbøker i etterkant av undervisningsreformen. I allmennmarkedet var utviklingen bedre.
– Gyldendal har utviklet sterke digitale posisjoner som utvider markedene, som lydbøker, netthandel og digitale læremidler. Vi er samtidig glade for å se en økt oppmerksomhet rundt betydningen av lesing av papirbøker i skolen, i utdanningen og befolkningen generelt, sier konsernsjef i Gyldendal, Tørres Thuv.
Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett bevilget 300 millioner til innkjøp av skolebøker, som foreløpig ikke har gitt utslag i bransjens statistikker. Ekstrabevilgningen gir like fullt grunn til optimisme innen undervisningsområdet i andre halvdel av 2024.
Driftsresultatet (EBIT) for første halvår endte på minus 107 millioner, som var en forbedring på 4 millioner mot samme periode i fjor. Et negativt resultat i første halvår er normalt for konsernet da mer enn 60 prosent av inntektene og hele overskuddet vanligvis kommer i andre halvår.
– Vi forventer at markedsforholdene vil være krevende også fremover og at bransjen vil være i omstilling. Konsernets lønnsomhet er fortsatt svak, men vi har sterke markedsposisjoner, robuste strategier og god fremdrift i våre tiltak. Med arbeidet som gjøres i organisasjonen for å skape og formidle historier og kunnskap, utvikle digitale tjenester, varehandel og effektiv distribusjon, har vi et godt utgangspunkt for å lykkes videre i et marked i endring, sier Tørres Thuv.
